”Da mister dere meg som kunde” endte argumentasjonen min med i dag, da jeg kom for å hente to små guttebunader som var blitt levert tilbake til Junior barneklær på Storo i Oslo. ”Det er helt greit” svarte ekspeditrisen (dame i 40-årene) med armene i kors og et nedlatende smil.Jeg var hverken ufin, frekk eller usaklig. Men jeg la frem hvor frustrerende det var å betale mye for varer som var kjøpt til et spesielt formål, for så ikke kunne bruke dem etter intensjonen. Jeg forklarte at jeg godtok at pengene ikke ble refundert men knappene og hektene sydd på i stede. Men jeg hadde behov for å si noe om hvor dårlig jeg syntes dette var, og hvor utrolig mye ekstra arbeid, frustrasjon og irritasjon denne saken hadde generert. Hadde jeg kjøpt bunadene for 299 kroner, eller på Nille, så skulle jeg forstått det. Men når de legger prisen på et slikt nivå, 799 kroner per bunad, forventer man mer.
Ekspeditrisen (dame i 50-årene) som tok i mot bunadene da de ble levert inn var hyggelig og imøtekommende. Hun var der også i dag. Hadde det blitt med kommunikasjonen henne og meg i mellom hadde det vært greit. Da skulle jeg akseptert å betale 1598 kroner for to antrekk jeg ikke fikk brukt etter intensjonen, uten noe surmaget etterspill. Men da ”Madam armene i kors og nedlatende smil” argumenterer med at man må regne med at knappene faller av, så fyrte hun litt oppunder en dårlige følelsen jeg allerede hadde over den dårlige handelen. At en barnebunad ikke er mye verdt etter 17. mai signaliserte Junior barneklær selv ved å ha dem på halv pris da jeg kom for å levere tilbake de jeg hadde kjøpt.
Jeg la frem for den imøtekommende ekspeditirsen hvor kjipt det var å:
1: Sy i mange knapper 17. mai morgen kort tid før de to eldste barna skulle gå i tog, mens hele familien, og noen av 17. mai-gjestene stod og ventet.
2: Oppdage at det ikke var hekter i skjorta til 2-åringen.
3: Måtte ta av begge barna bunaden kort tid etter resten av gjestene hadde kommet, og før vi fikk i gang fotograferingen. Buksa til 2-åringen hang og slang i mangel på knapper, skjorteermene til begge barna var knappløse, og 1-åringen hadde flere av knappene i munnen.
Mens jeg sa dette sto ”Madam armene i kors og nedlatende smil” med en arrogant mine og smilte et alt annet enn hyggelig og imøtekommende smil.
Jeg gikk ut derfra med en følelse av å være på skjult kamera. Dårlig service fra arrogante ekspeditriser faller ikke i god jord når man allerede føler seg lurt av butikken. Da får man behov for å si noe om hvordan servicen er i denne butikken til alle man kjenner, pluss noen til...
Innlegg
