VipsPips

Barnehageblogging, digital praksis og dokumentasjon

2010-04-30T22:36:00.006+02:00

Bloggingen har tatt nye retninger, så heretter blogger jeg på disse to bloggene:

-Myrertoppen barnehage som er en blogg jeg har opprettet for jobben min.

- Pedagogisk praksis som er en blogg om pedagogisk praksis, pedagogisk dokumentasjon, digitale verktøy, digital praksis og hvordan arbeide med blogg som dokumentasjonsvertøy.

Etterhvert vil det komme innlegg om iPad og iPhone applikasjoner, hvilke applikasjoner som kan være til nytte i en barnehagesammenheng og hvorfor.

Ikke bare bestøving i hue på disse gutta...

2010-04-30T21:41:00.002+02:00

Down, guys, he's still up there

Here's Johnny

Blogg som galleri og dynamisk arkivskap for pedagogisk dokumentasjon

2010-04-28T12:50:00.015+02:00

Jeg holder på med et prosjekt på jobben som fikk sin oppstart etter en planleggingsdag. Jeg jobber i barnehage og vi er stadig i utvikling slik enhver moderne barnahage er. Det kom opp fler problemstillinger underveis. Jeg har en hang til å måtte systematisere endel av det jeg driver med i jobbsammenheng. På enkelte områder kan det være en styrke, mens i andre sammenhenger blir det bare tullete. Uansett, problemstillingene som dukket opp var "Hvordan samarbeide mer på tvers av basene om ulike prosjekter?" og "Hvordan ta vare på det vi driver med?".

Nå skal det sies at jeg har hatt en blogg en stund som jeg har fått trekt inn i arbeidet mitt, den heter fra tegning til fortelling. Dette startet som et studentarbeid hvor jeg intervjuet barn og de tegnet det vi snakket om. Dette var noe jeg synes var veldig gøy og inspirerende så da jeg var tilbake i jobb etter to tette graviditeter ønsket jeg å ta opp den trå`n.

Så intensjonen var å finne en arena for systematisering av pedagogisk dokumentasjon, ikke systematisering av pedagogisk praksis. Et slags dynamisk galleri og arkivskap som var tilgjengelig for alle. Slik at vi også kan se hva andre holder på med mens de er i prosessene. Ofte ser man produkter og dokumentasjon i etterkant.

Å systematisere pedagogisk praksis er noe vi i barnahagene har holdt på med lenge. Men slik jeg ser det står det i kontrast til det Reggio Emilia handler om og den filosofien er noe vi nå forsøker å følge på min arbeidsplass.

Vi har beveget oss bort fra praksisen som handlet om å planlegge for et halvt år eller et år av gangen og hvor alle barna skulle sitte igjen med produkter fra de samme aktivitetene. Vi ønsker nå å være i bevegelse med barna. Vi vil se det enkelte barnet med de ønsker og behov som barnet har. Vi ønsker å inspirere og bli inspirert enten det er barna eller de voksne som er kilden. Det samme gjelder når det handler om å dra prosjektene videre. Inspirasjon skal flyte alle veier.

Vi skal ikke avvise krysslister av ulike slag som uhensiktsmessige. Men de som handler om at alle skal ha laget de samme produktene til jul som vi ansatte har bestemt, det ønsker vi skal forbli historie. Ofte har barna vel så stor glede av prosessen som det å lage et produkt. Men vi skal heller ikke marginalisere den følelsen det gir barna og ha med noe hjem til foreldrene/omsorgspersonene. Her kan vi ha flere tanker i hode samtidig. Vi skal dokumentere den prosessen vi er i slik at foreldre kan følge hva barna driver med, samtidig som de også får med produkter hjem. Det er ikke alltid alle har vært med på å laget det samme. Det kommer an på hva barnet selv har hatt interesse for og ønske om å delta i.

Men vi har også overordnede kunnskapsmål å forholde oss til. Vi har Rammeplanen for barnehager som er et forpliktende men relativt åpent dokument. Derfor vil jeg organisere denne bloggen som en samling for den pedagogiske dokumentasjonen på en slik måte av vi tydelig kan se Rameplanens intensjoner i det vi gjør. De prosjektene vi holder på med bør derfor defineres inn under ett fagområdet. Som regel kan vi finne ulik vekting av mange fagområder når vi jobber med aktiviteter og i møte med barn i lek. Men for lettere å kunne få overblikk av den dokumentasjonen som legges ut bør den organiseres under ett av fagomådene, den/de basene som deltar, det man kaller prosjektet og om det er andre stikkord man anser som nyttige.

Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor håper jeg at vi med dette kan stå bedre rustet mot en systematisering som virker hemmende på spontaniteten og barnas medvirkning. Men skaper et rom for systematisering av den pedagogiske dokumentasjonen. Vi jobber dermed ikke etter et system men står fritt, uavhengig og dynamisk.

Konstruksjon-Medkontruksjon-Rekonstruksjon blir viktige stikkord.

Bloggen gir oss mulighet til å revurdere tidligere erfaringer og hendelser. Det skapes ikke bare tilgjengelige minner men også rekonstruksjoner av det som har skjedd. Dermed kan vi bygge på og ta i bruk veletablerte erfaringer.Vi kan delta i konstruksjonen av nye teorier om barns læring og kunnskapskonstruksjon med dokumentasjonen som grunnlag.

Vi deltar i produksjonen av ny kunnskap under forutsetningen at vi praktiserer kontinuelig selvrefleksjon. Det er en utfordring, det kan gi inspirasjon og økt engasjement.

Dahlberg, Moss og Pence, Kommuneforlaget 2002, Fra kvalitet til meningsskaping

Når så alt dette er sagt så er det og viktig å fremheve viktigheten av de øyeblikkene, møtene,kunnskapsdannelsen/og utvekslingen som skjer i frileken.

Vi kan dokumentere en brøkdel av det som skjer i løpet av en barnehagehverdag.

Hvordan trekke barna inn i vurderingsarbeidet for å heve kvaliteten i bhg?

2010-04-27T13:00:00.008+02:00

Dette blogginlegget er ment som bakgrunnstoff til innleget over som handler om blogg som dynamisk arkivskap og galleri, for spesielt interesserte ;)

Utdrag fra min prosjektrapport levert inn ved Høgskolen i Vestfold i 2003:

Det var en problemstilling jeg jobbet med da jeg var student tidlig på 2000 tallet da jeg var i praksis. Jeg kom over en barnehage som drev med et prosjekt de kalte Fra Foto Til Fortelling (Løkebergstua barnehage) De arbeider med bilder og praksisfortellinger. Dette inspirerte meg til å starte utformingen av et opplegg for å samle informasjon fra barna slik at det kunne brukes i videre arbeid med kvalitetsutvikling i barnehagen.

Metode

Målet mitt med arbeidet var å få informasjon om hva barna mener om medbestemmelse og hvilke tanker de har rundt voksenrollen. Jeg ville lage et redskap til dokumentering av pedagogisk praksis hvor barna som brukere var i hovedfokus. Den pedagogiske dokumentasjonen skulle komme direkte fra barna. Jeg hadde også et ønske om å skape refleksjoner og prosesser hos personalet slik at de videre kunne arbeide med materialet som kom ut av dette eksperimentet.

Fra tegning til fortelling

I arbeidet med barna var den viktigste forutsetningen for å få det til, å kunne sitte uforstyrret med barnet og ha anledning til å bruke den tiden vi hadde behov for. En annen forutsetning var at barnet var komfortabel og trygg sammen med meg, jeg var derfor med barna de første dagene uten å gjøre konkrete arbeider til prosjektet. Jeg arbeidet ut fra temaet medbestemmelse og med fokus på voksenrollen, først spurte jeg barnet kan du fortelle meg hva du syntes de voksne bør gjøre i barnehagen, så snakket vi litt sammen mens barnet tegnet den han/hun hadde lyst til ut i fra det vi hadde snakket om. Deretter kan du fortelle meg hva de voksne gjør i barnehagen, og til sist om du kan velge en ting du har lyst til å gjøre i bhg hver dag hva er det? Barna tegnet en eller flere tegninger ut i fra de svarene de gav. Jeg snakket sammen med barnet før, etter og under aktiviteten for å få tak i hva barnet mente om saken. Jeg brukte de samme spørsmålene til flere barn fra to avd. slik at ikke det skulle bli så fremtredene hvilke voksne det var snakk om. Jeg hadde samtale med de eldste barna på avdelingen jeg var på, enkelte av dem to ganger. Jeg valgte meg de eldste da jeg måtte ta et utvalg, og dette var ganske komplisert selv for enkelte av de eldste. Jeg hadde tre barn fra en annen avdeling inne hos meg også, dette var barn som kjente meg fra tidligere praksis derfor spurte jeg disse barna da det er en forutsetning, slik jeg ser det, at de er trygge på meg. Så førte løpende protokoll underveis.

Jeg valgte denne fremgangsmåten for å forsøke å finne ut om det er samsvar mellom hvordan barn ønsker å ha det i barnehagen i forhold til slik de opplever at det er. Dermed får de voksne i barnehagen tilbakemelding fra et barneperspektiv om hva som oppleves i barnehagehverdagen, og slik jeg ser det får man da trukket med barna i en kvalitetsutvikling fordi man jobber videre med kvalitetsarbeide med den informasjonen de har gitt. Med bakgrunn i LØFT metodikken heter det seg at de det dreier seg om vet best (Langslet, 02 Gotvassli) hevder med bakgrunn i Bolmann og Deal at for at mennesker skal oppleve meningsfylde må de bli gitt muligheten til selvstendighet og innflytelse (Gotvassli, 2002). Vi voksne kan ofte mene at vi vet hva som er best for barna, derfor er det nyttig og viktig at vi voksne får tak i barna sine tanker rundt det som berører dem og deres barnehagehverdag. Derfor kombinerer jeg tegning, barneintervju og uformell samtale og kaller arbeidsformen Fra Tegning Til Fortelling, fritt etter Løkebergstuas Fra Foto Til Fortelling.

Jeg hadde en uformell samtale med barna hvor vi kom inn på adferd, verdier, emosjonelle sider, kunnskap, sanseopplevelser, bakgrunn som alder, kjønn, hvor lenge barnet har gått i barnehage, hvor ofte de var i barnahagen. Noe av denne informasjonen hadde jeg innhentet fra personalet på avdeling i forkant. Ikke alt av informasjon jeg fikk hadde nytteverdi i forhold til prosjektet mitt, men en del var allikevel nyttig informasjon til meg som student. Siden barn ofte har konkrete bilder på opplevelser, følelser og hva de persiperer mener jeg dette kan være nyttig. Konkrete spørsmål jeg rettet til barna: Hvorfor går du i barnehage, Hvis ikke det var noen bhg hva ville du gjort da, Hvem bestemmer i barnehagen, hvorfor er det han/hun som bestemmer, hva har du lyst til å bestemme i barnehagen, hvorfor vil du bestemme det, hva bestemmer du i barnehagen, hvordan syntes du det er i bhg når de voksne bestemmer, hvordan syntes du det er i bhg når barna får bestemmer? (Løkken og Søbstad, 97). Jeg erfarte at det gikk lettere å få tak i informasjon om det jeg ønsket, i tilegg til informasjon jeg ikke hadde tenkt på men allikevel kan benytte til min oppgave ved å ta i bruk denne fremgangsmåten. Kan være vanskelig å spørre barn direkte om spørsmål vedrørende voksenrollen, makt og medbestemmelse men ved å bruke denne arbeidsformen har jeg fått tak i helt konkret hva enkelte barn mener om disse tingene i sin barnehagehverdag.

Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon består av en prosess og et innhold som sier noe om hva barna sier og gjør, og hvordan man bruker dette materialet i videre pedagogisk arbeid (Dahlberg, 2002). Fra tegning til fortelling er blitt en arbeidsmetode som kan benyttes som pedagogisk dokumentasjon. Den fanger opp hva barna sier om de oppsatte temaene, i dette tilfelle medbestemmelse og voksenrollen.Resultatet ble presentert for hele personalet som et ledd i videre arbeid med barnehagebasert vurdering. På avdelingsplan har det blitt tatt i bruk momenter inspirert fra PLA metoden og idealer fra empowerment da vi tilstrebet oss å ha en holdning basert på at vi skulle bistå i en utvikling hos personalet for å jobbe med personalet og hva som er kvalitet for dem (Aanderaa og Halvorsen, 2001).

Før og etter

2010-04-25T12:46:00.001+02:00

Husmorlige eksapader

2010-04-12T13:02:00.009+02:00

I går hadde jeg en husmoråpenbaring som resulterte i egenkomponert og hjemmelaget fiskesuppe. Med ambisjoner om gjenbruk av rester i fiskegrateng i dag, også egenkomponert. Det er intet mindre enn imponerende.

Det hele startet med at jeg var og handlet for noen dager siden med økologiske som utgangspunkt. Jeg hadde ingen liste, men ville lage mat utfra det butikken hadde å by på av økologiske varer. Dette kom som følge av å ha sett Food inc. En film som fikk meg til å huske hvorfor vi boikotta MC Donald på -90tallet. Dermed hadde jeg mer grønnsaker i kjøleskapet enn på lenge. I tillegg har jeg alltid frossen fisk i frysa da jeg uten skam kaster meg over "Fryseshow" kampanjene hvor man får Findus frossenvarer til 40%.

Jeg skjærte tre gulrøtter i strimler, 1/3 del kålrabi, seks mandelpoteter og vårløk. Kålrabin og gulrøttene svusjet jeg i melange en liten stund før jeg heiv oppi potetene. Jeg lot det stå og surre litt mens jeg kokte opp ca 1,2 l vann med tre fiskebuljong terninger. Etter en liten stund tilsatte jeg fiskebuljongen. Jeg lot det stå og trekke i ca 10 min før jeg tilsatte en boks crème frâishe. Den måtte jeg sende husnerden på butikken etter. Et fint avbrekk for han. Vekk fra sutrete unger og overhengende arbeidsoppgaver.

"I aim to please"!

Da crème frâishen hadde smelta inn etter varsom omrøring tilsatte jeg 800 gram torsk som hadde liggi sammen med vårløken. Dette sto og putret litt med noen små spruter sitron fra flaske, en 40-50 vridninger på Santa Marias SeaFood and Fish krydder og litt nykvernet pepper.

Man tager hva man haver osv, resultatet ble inten mindre enn smashing.

Trenger du en unnskyldning for å ta egentid-Gi blod!

2010-02-08T20:02:00.007+01:00

I dag har jeg vært på Oslo Universitetssykehus, Ullevål for å undersøke om blodet mitt er kvalifsisert til at jeg kan bli blodgiver.

Egentid!! To hele timer til bare meg. Jeg behøvde ikke å gjøre annet en å fylle ut et skjema, samtale om svarene og bli tatt blodtrykk og blodprøver av.

Og om jeg blir godkjent, vel da skal jeg ligge i en fabelaktig stressless mens jeg gjør "ikke no".

Klart de må jo sette tappenåla i meg osv, men jeg...
-jeg gjør "ikke no". Og mens jeg gjør "ikke no" er det ingen som forstyrrer eller skal ha hjelp av meg.

Det er i det store og hele en utrolig tiltalende tanke. Det er rett og slett egentid. Å bli blodgiver er et par timer med egentid med god samvittighet. Drar man på spa bruker man masse penger og er fryktelig selvisk. Ikke det at man kan sammenligne de to, men om egentid er mangelvare handler det om at den tiden man avsetter til slikt brukes til noe meningsfylt.

P.S Det er egen gratis parkering rett ved inngangen. Det er selvforsyning med mat, kaker, brus, kaffe og te. Blader og aviser. Dessuten, flotte "premier" man kan velge i hver gang. Bag, sekk, flotte glass og krus, ullsokker, t-skjorter etc.

Veien til en manns hjerte-i et pedagogisk perspektiv

2010-01-31T13:31:00.008+01:00

Gi ros når noe er gjort, men ikke under fotballkampen.

Vær kort og ikke tilføy "hyggelig om du gjorde det oftere".

Ikke mistenk kjøp av dyr optikk, HiFi eller datautstyr selv om han har vært huslig.

God jul i high key

2009-12-18T20:22:00.004+01:00

Hjemmelaget julepynt fra fjorårets kolleksjon produsert av min datter. Bildet er redigert i Colour effex pro med en smule high key effekt.

Er Marthas engler for svevende?

2009-11-13T11:29:00.005+01:00

Konkret selvhjelpsråd helt uten kostnad...

Gale gresskarfjes

2009-11-01T22:51:00.004+01:00

Jeg var så heldig å få disse av kokken på jobben da 10åringen skal ha Halloweenbursdag i morgen. Så etter spøkelsekake, "sprengteøye"muffins var gjort ferdig og bordet pyntet så tok jeg fram kamera for å ta bilde til TwPhCh 026 tema Halloween. Kamera satte jeg på stativ, skrudde av alt lys og stilte inn på laaaaang lukkertid.

Barnevernet som hjelpeinstans

2009-10-28T21:09:00.011+01:00

Når man googler barnevernet er ett av de første treffene som kommer opp en organisasjon som jobber for å hjelpe de som er kontaktet av barnevernet. Barnevernsak.no skriver på sin nettside:

”Det er viktig at de tiltak barnevernet treffer, er tiltak som er hensiktsmessig. Det er mange eksempler på at dette ikke alltid skjer”.

Allerede her, i leitinga etter barnevernetsinformasjonsside, innser man at barnevernet har et imageproblem.

Siden de henges ut i media, har tilsynelatende liten tillitt i befolkningen og et ikke eksisterende PR budsjett, har jeg tatt på meg oppgaven som opplysningskontor for hvordan barnevernet kan være til hjelp for de familiene som trenger det og ikke finner frem på nett.

Hjelp i hjemmet

1. Forebyggende tiltak kan være
a. Råd til og veiledning for familien, for eksempel ved å oppnevne tilsynsfører
b. Økonomisk støtte til barnet slik at det kan delta i fritidsaktiviteter og lignende
c. Avlastning ved å gi hjemmehjelp eller plass i barnehage, skolefritidsordning og lignende
d. Støttekontakt
e. Besøkshjem

2. Hjelpetiltak
a. Råd og veiledning fra aktuelle instanser
b. Avlastningstiltak i hjemmet
c. Støttekontakt
d. Besøkshjem
e. Behandlingstilbud i hjemmet
f. Tilsyn i hjemmet
g. Ansvarsgrupper
h. Barnehage
i. Skolefritidsordning
j. Frivillig institusjonsplassering
k. Økonomisk stønad
l. Tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktiviteter eller som kan bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid
m. Anledning til å bo utenfor hjemmet

3. Multisystemisk terapi (MST)
Multisystemisk terapi er et tidsbegrenset og intensivt familiebasert program for ungdom mellom 12 og 17 år som har store atferdsvansker som rus, kriminalitet og skulking.
Målene med MST er:

• å redusere forekomsten av lovbrudd og andre former for antisosial atferd, for eksempel rusmisbruk
• å unngå at ungdommen må plasseres utenfor hjemmet
• Behandling i hjemmet
• Behandlingen foregår i hjemmet. Familien får hjelp av terapeuter som er tilgjengelige 24 timer i døgnet. Et MST-team består av én veileder og tre terapeuter. Foreldrene får opplæring i og veiledning om oppdragelse i form av praktisk hjelp, og de får hjelp til hvordan de kan skape samhold og omsorg for hverandre. Gjennom MST skal familien bli i stand til å løse framtidige problemer.

• Familien og terapeutene arbeider for:

• å redusere kontakten med avvikende venner og øke kontakten med positive venner
• å forbedre prestasjoner på skolen eller i arbeidslivet
• å få barnet til å delta i positive fritidsaktiviteter
• å forbedre relasjoner mellom familien og omgivelsene

Familien som verdifull ressurs
Foreldrene er likeverdige samarbeidspartnere. De har hovedansvaret for å formulere konkrete behandlingsmål og bidra til at disse blir oppnådd. Familien er en verdifull ressurs selv om den har mange og alvorlige problemer. Gjennom foreldrestøtte og aktiv tilstedeværelse i familien søker behandlerne å gjøre familien i stand til å løse problemene sine selv.

Forskning har vist at MST-terapi som baserer seg på intensiv oppfølging i 4–5 måneder, har en langvarig effekt.

4. Parent Management Training Oregon (PMTO)
• Metoden Parent Management Training Oregon (PMTO) er rådgivning for foreldre med barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som hyppig kommer i konflikt med andre barn og voksne.
• Metoden går ut på at foreldrene får opplæring i hvordan de kan bli flinkere til å fremme sosial atferd hos barna og redusere avvikende atferd i hverdagen. De får råd og veiledning gjennom ukentlige samtaler, både ansikt til ansikt og på telefon. Foreldrene kan delta individuelt eller i grupper.

• Studier viser at behandlingen fører til at barnets atferdsvansker blir betydelig mindre både i hjemmet og på skolen. Det er påvist at behandlingen har positive langstidseffekter både for barnet og for eventuelle søsken.

• Metoden blir også brukt i fosterhjem og på barneverninstitusjoner.

5. Familieråd
Barne – og likestillingsdepartementet (BLD) har bestemt at det skal satses på familieråd: ”Barne- ungdoms, og familieetaten skal arbeide for at familieråd som alternativ beslutningsmetode i barneverntjenesten implementeres over hele landet”.
Slik gjennomføres et familieråd
• Du selv eller barnevernet kan ta initiativ til familieråd. Familien og barnevernet lager i felleskap spørsmål som familierådet skal diskutere og foreslå løsninger til.
• Kommunene bruker uavhengige koordinatorer til å hjelpe familiene med å forberede og gjennomføre familierådet. Koordinatoren jobber ikke i det kommunale barnevernet til daglig og har som oppgave å informere og besøke familie / slekt, venner og andre viktige personer i nettverket som familien ønsker skal være med på familierådet.
• Familierådsmøtet gjennomføres. Et viktig prinsipp er at barnets interesser skal stå i fokus. Barnet er vanligvis til stede på selve møtet. Møtet varer ca 3-6 timer og er delt inn i tre deler:

1. I første del er alle deltakerne på familierådet tilstede, også koordinator, eksterne fagpersoner og barnevern. Fagpersonene gir nødvendig informasjon om barnets situasjon. Informasjonen er gjennomgått med barnet og foreldrene på forhånd.

2. Møtets andre del består kun av familiens nære nettverk. Familierådet skal diskutere og komme til enighet om en skriftlig plan for å bedre situasjonen til barnet. Koordinator og barnevernet kan kalles inn underveis.

3. I tredje og siste del av møtet kommer koordinator og barnevernet inn igjen til familien. Planen som familien har laget drøftes.

• Barnevernet tar stilling til de forslag fra familien som trenger vedtak. Koordinator eller barnevernet sender dette ut i etterkant. Det som familien og barnevernet nå er blitt enig om evalueres vanligvis med ett eller flere oppfølgende familieråd.

6. Funksjonell familieterapi (FFT)
Funksjonell familieterapi er et behandlingstilbud for familier og ungdom med atferdsvansker.

Funksjonell familietarapi (FFT) er et frivillig behandlingstilbud for familier hvor ungdom (12 -18 år) viser alvorlige atferdsvansker eller eri irisiko for å utvikle dette. Det kan dreie seg om et høyt konfliktnivå i hjemmet, problemer i forhold til skolen eller uheldig innflytelse fra venner eller rus. For noen ungdommer kan FFT være et alternativ til plassering utenfor hjemmet.
Evalueringsforskning har vist at FFT-behandling gir god hjelp til familier og ungdom med atferdsvansker, samt virker forebyggende i forhold til problamutvikling hos yngre søsken.
Målene i en FFT-behandling er å:
• se ungdommens atferd i sammenheng med hvordan alle i familien påvirker hverandre
• hjelpe familien til en felles problemforståelse
• skape samtaler med mindre negativitet og færre beskyldninger
• styrke familiens kommunikasjon, problemløsing, og samhandling
• sette familien i stand til å løse framtidige problemer
• bidra til at familien kan benytte seg av hjelp og støtte i sitt nærmiljø og nettverk

Hvordan jobber de?
I FFT møter terapauten familien på kontoret eller hjemme hos familien. Det er nødvendig at både ungdommen og foreldrene møter til samtalene. FFT-terapauten skal gjennom samtalene med familien bidra til å bedre samahandlingen i familien og styrke familiens kommunikasjon, probleløsing, konflikthåndtering og foreldreferdigheter. Det arbeides for at alle i familien skal delta i et gjensidig endringsarbeid.
Et FFT_tilbud er ofte intensivt i oppstarten med mulighet for flere møter i uken. Videre i behandlingen er det som regel ett møte i uken. Behandlingen varar fra tre til seks måneder, men avsluttes tidligere hvis situasjonen har bedret seg.
Hvem tilbyr FFT?
FFT er et behandlingstilbud som drives av Bufetat. Henvisning til FFT skjer ved at det kommunale barnevernet henviser en familie til nærmeste fagteam.

All informasjon er hentet på: http://www.bufetat.no/
Foto: VipsPips

Lyd

2009-10-11T11:58:00.004+02:00

Oppgaven i ukens TwitterPhotoChallenge er lyd, som en sped start har jeg tatt dette bildet.

Noen, jeg oppgir ingen navn, har tatt med seg stativet og superlinsa Nikkor 85mm f/1.4 til PARIS og latt meg være igjen hjemme med sjuk unge i tilegg til en haug med friske. Så tilbakemelding om at bildet er uskarpt...

Vel, de sees på med en viss misnøye.. ;)

Oktober i farger

2009-10-09T16:30:00.010+02:00

Denne roseknoppen som er i ferd med å slå ut i full blomst, er opprinnelig fra en bitteliten "bord" rosebusk jeg fikk av ei venninne for et par år siden. Jeg plantet den ut i en potte i hagen og glemte den litt. Nå, lang tid etter er en liten roseknopp på vei ut i svulstig blomstring. Bildet er redigert i Colour efex pro, andre utgave er porna ekstra opp til ukens oppgave i TwitterPhotoChallenge hvor tema er Svulstig.

Første og siste hageblogging i år vil jeg tro.

Dette ble også tatt til oppgaven svulstig, mulig dette bildet passet bedre til tema...

Allalderbøker-Svein Nyhus

2009-10-07T14:14:00.007+02:00

Det er mye flotte barnebøker tilgjengelig, både av gamle klassikere, nye samtids fortellinger og bildebøker. En av mine favoritt illustratør i sangeren barnebøker, er Svein Nyhus. Han illustrerer blant annet bøkene til sin kone Gro Dahle. De fleste bøkene jeg har lest av Svein Nyhus er allalder bøker, fortellingen appellerer til både barn og voksne. Fortellingene og illustrasjonene hans skaper en egen verden av undring og filosofering. Verden har ingen hjørner er en fabelaktig bok, med vakre og litt sarte illustrasjoner.

Sweet as candy

2009-10-03T19:19:00.006+02:00

Det er så hyggelig med barn, de sprer så mye glede...

Sporty Spice in slow motion

2009-09-30T19:15:00.002+02:00

Trening gir mening er et uttrykk som har vært langt utenfor mitt vokabular størstedelen av livet så langt. Jeg har vel som de fleste andre hatt noen krampetrekninger som har pågått over noen måneder, men det har ikke vart. Så hvor meningsfylt det da har opplevdes kan jo diskuteres. Men trene bør man jo, og har man som i mitt tilfelle født endel barn blir det ennå mer viktig å komme i form. Min slagplan var derfor å starte og sykle til jobb med de to minste barna i sykkeltralle, det har jeg nevnt her før. Målet var å få mosjon som en naturlig del av hverdagen, også når sykkelsesongen var over. Og jammen har jeg ikke tatt meg selv i å jogge opp til fler ganger den siste tiden. Under parolen: "Blekfet by day, sporty Spise in Slow Motion by night" har jeg sett "joggelyset"!

Valg og medmenneskelighet

2009-09-14T21:02:00.008+02:00

For å sitere en av Norges store bloggere Hjorten:

"Vi overlever fire år med Fremskrittspartiet i regjering skrev Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende for noen uker siden, og det har han selvfølgelig rett i. Vi overlevde årene med Quisling og Terboven, da skal vi nok klare å stå av noen år med Jensen og Sandberg også.

Men det hadde kanskje vært best å slippe?"

Jeg registrerer endel valgsnakk på Facebook strømmen min, men det er få som går hard ut og og hevder hvilket parti som bør stemmes på. Bortsett fra noen få som hevder at Frp er eneste alternativ. Frp er i grunn det partiet som nevnes mest, av de få som vil stemme på dem og en hel haug andre som mener at det er viktigere å advare mot Frp enn å fremheve eget valg.

Selv sitter jeg og lurer på hvor mange Frp velgere som sitter i Spania, hever sin trygd, nekter å lære seg spansk og klager på systemet, alkohol/bensinpriser og innvandringen "hjemme" i Norge. Men jeg tenker og at konsensus har aldri ført noen fremover, så uenighet er greit så lenge hensyn til at ingen samfunn er sterkere enn de svakeste medlemmene. Og det er sosialdemokratiet vi kan takke for at Norge er et såpass greit land å bo i, også for de mindre priveligerte...

Foto: VipsPips og PhotoShop

Markens røde

2009-09-11T20:28:00.005+02:00

Tema i ukens TwitterPhotoChallange er "Markens Grøde". I den sammenheng tok jeg noen bilder av eplehaugen som er gjemt i et hjørne av hagen, bak trampolinen som troner over hagen som et vakkert smykke. Sukk, hva gjør man ikke for barna. Jeg forsøkte å få noe bedre dybdeskarphet men p.g.a mangel på lys og det faktum at jeg ikke alltid tenker på smarte triks som f.eks å skru opp ISO´n så fikk jeg ikke det til. Men kanskje det er like greit, er i grunn fan av bokeh i bilder...

Colours of the sun

2009-09-09T13:20:00.013+02:00

Refleksjon er ukens tema på TwitterPhotoChallange, så jeg har forsøkt å fange refleksjon av fargene i sollyset. Da jeg etterbehandlet bildet i Colour efex pro tok jeg i bruk et filter som heter photo stylizer, her valgte jeg en gradering som gav mer fremhevelse av det orange og blå slik at disse komplementærfargene ble fremhevet. La så på en litt svak gradering av glamour glow for å gjøre bildet litt mykere.

Oslo reptilpark

2009-09-08T12:00:00.001+02:00

De to eldste barna, to tantebarn og jeg var i Oslo reptilpark for noen uker siden. Det er et artig sted å ha med seg kamera, men nokså utfordrene da reptilene er bak skittene glassruter. Det gjør fotgrafering en smule vrient, i tillegg er det smått med lys. Derfor er det en nødvendighet med stativ om man ønsker å få noenlunde greie resultater. Takket være min forutseende samboer hadde jeg det med den dagen og fikk derfor tre bilder jeg er relativt fornøyd med.

Det øverste bildet med den grønne koseklumpen er redigert i Colour efex pro, for å "gjemme" skitten på ruta. Så på tross av at jeg er en novise både i foto og bildebehandlingsverden syntes jeg selv at bildet kom heldig ut av bildebehandlingen denne gangen. Jeg går fort i fella med å ta i bruk for mange av mulighetene, men denne gangen var det nødvendig med litt overdrivelse for å få bort det uønskede.
Slik er orginalbildet:

Jeg er med i TwitterPhotoChallange gruppa på flickr og den uka jeg var i Oslo reptilpark var temaet former, linjer og kurver. Disse bildene ble og tatt med det i tankene:

Selvinnsikt del 1

2009-09-01T19:34:00.008+02:00

Jeg har vært støttemedlem i div treningsentre siden tenårene, medlemskapene har startet og endt på samme måte. Jeg går hardt ut i tre mnd for så å betale for ubrukt tilbud de resterende ni månedene. Så nå har jeg kommet til den konklusjonen at å trene på kvelden er bortimot like tungt som å stoppe å spise pops når det er flere igjen i skåla. Altså bortimot håpløst. Men nå har jeg endelig innsett at treningsentere ikke er veien å gå, enkelte ting ting tar litt tid før det synker inn. Strategien fremover er derfor å legge mosjon inn i hverdagslogisikken, derfor kjører jeg Sporty Spice linja til og fra jobb. Tre til fire dager i uka er det sykkel med tilhenger med plass til to barn som gjelder. Dermed forbruker jeg mindre energi i tillegg, en såkalt vinn-vinn situasjon. Enn så lenge. Den store utfordringer kommer når gradene klatrer nedover termometeret og gatene blir glattere. Da må syklingen erstattes med noe annet. Jeg har ikke helt klart for meg hva det blir, men forhåpentligvis har jeg fått trening (mosjon er vel en mer ærlig betegnelse) såpass under huden at det går litt av seg selv. Treningsblogg får bli det nye fremover, så har jeg noe å fylle bloggen min med når jobb, familie og latskap skyver den mer litterære, dype og for ikke å glemme opplysende bloggingen ut i kulda...*kremt*

Fotokonkurranse på fotoverden

2009-07-19T22:09:00.010+02:00

I dag snublet jeg over en månedens gullunge konkurranse på bloggen Fotoverden. Har snublet over bloggen ved et par anledninger før men liten tid som jeg har og oppslukt av TwitterPhotoChallenge som jeg er, har min oppmerksomhet rundt foto på nett vært forbeholdt denne uformelle og lærerike konkurransen på flickr.com.

I TwitterPhotoChallenge er noe av greia at man får ny utfordring hver uke, tema blir bestemt av tidligere vinnere. Det er utrolig inspirerende, artig og lærerikt da folk kommenterer bildene og du må ut å knipse nye bilder. I denne konkurransen stod det ingenting om når bildet skulle være tatt så da kunne jeg gå i arkivet og titte litt. Noe som var veldig greit for meg da jeg oppdaget konkurransen søndag kveld 19 juli og konkurransen avsluttes 20 juli. Derfor legger jeg ut dette bilde av min lille og gøyale sønn på 1 år her på bloggen, da det var ett av kriteriene. Jeg kommer til å sjekke ut flere av konkurransene på fotoverden, virker som det er en populær fotoblogg for amatørerfotografer og bloggere.

Edit: Oppdaget at det var tre bilder som gjalt i denne konkurransen, derfor har jeg erstattet det ene med tre nye som jeg har hatt på bloggen før. Om noen av dere som er med i konkurransen mener det er feil så gi tilbakemelding.
Her er bildene:
Bak ryggen på mor

Inspirasjon i barnas lekekasse

2009-07-16T14:59:00.007+02:00

Ukens tema i Twitter Photo Challenge er Silhuett. Jeg har strevd med å komme opp med en ide. Som oftest knipser jeg vilt rundt meg og tenker kanskje dette passer til ukens tema. Men inspirert av en annen deltager som skapte noen knall kule bilder med datterens Disneyfigurer, gikk jeg i lekekassa til smågutta. Og der fant jeg Drømmehagefigurer, norske og afrikanske dyr. Jeg konkluderte med at det kanskje ikke er alle som har et forhold til Drømmehagen og finner de figurene like sjarmerende som meg. Valget mitt falt derfor på en elefant. Rusa av forrige ukes 2.plass ble plutselig andres preferanser og kjennskaper noe jeg tok med i betraktning da jeg valgte mitt objekt som skulle fotograferes. Man er da av billigste sort.

Tok i bruk makrolinsa slik at jeg kom tettere på objektet. Syntes selv dette ble en fin og ikke helt åpenbar silhuett selv om man ser det er en snabel.

La på filteret "Antique plate 1" i Silver efex, clonet bort et par stygge flekker på vinduet som er bak elefantfiguren i PhotoShop.

Hysterisk kjærring, eller forberedt på alle eventualiteter

2009-07-05T14:16:00.010+02:00

Til uka skal jeg ta ferja fra Vippetangen til Bleikøya, greit nok. Jeg har tatt den flere ganger før. Men i går kveld startet jeg plutselig å tenke på konsekvensene hvis det skulle skje noe. Aleine på ei ferje med to bleiebarn fastspent i en vogn, skjer det noe da er man i trøbbel.

Derfor tenkte jeg at redningsvester, det må jeg ha. Klart jeg må ha det når jeg drar aleine med barn i båt, det bør jo barn i båt alltid ha. Men, regnes en ferje for et transportmiddel til vanns hvor redningsvest er nødvendig? Og har det skjedd noen ulykker med noen av Vippetangferjene ut til øyene? Når tanken om redningsvest først har meld seg kan jeg ikke la vær å skaffe det til veie før vi går om bord en ferje fra Vippetangen. Det ville vel være uansvarlig, eller?

Om noen lurer, bildet skal illustrere kylling/feighet selv om det egentlig er en hanefar jeg laget rundt påsketider. Ferietid for småbarnsforeldre er den travleste tiden på året;)

Ikke skjult kamera, bare dårlig service

2009-06-15T19:53:00.016+02:00

”Da mister dere meg som kunde” endte argumentasjonen min med i dag, da jeg kom for å hente to små guttebunader som var blitt levert tilbake til Junior barneklær på Storo i Oslo. ”Det er helt greit” svarte ekspeditrisen (dame i 40-årene) med armene i kors og et nedlatende smil.

Jeg var hverken ufin, frekk eller usaklig. Men jeg la frem hvor frustrerende det var å betale mye for varer som var kjøpt til et spesielt formål, for så ikke kunne bruke dem etter intensjonen. Jeg forklarte at jeg godtok at pengene ikke ble refundert men knappene og hektene sydd på i stede. Men jeg hadde behov for å si noe om hvor dårlig jeg syntes dette var, og hvor utrolig mye ekstra arbeid, frustrasjon og irritasjon denne saken hadde generert. Hadde jeg kjøpt bunadene for 299 kroner, eller på Nille, så skulle jeg forstått det. Men når de legger prisen på et slikt nivå, 799 kroner per bunad, forventer man mer.

Ekspeditrisen (dame i 50-årene) som tok i mot bunadene da de ble levert inn var hyggelig og imøtekommende. Hun var der også i dag. Hadde det blitt med kommunikasjonen henne og meg i mellom hadde det vært greit. Da skulle jeg akseptert å betale 1598 kroner for to antrekk jeg ikke fikk brukt etter intensjonen, uten noe surmaget etterspill. Men da ”Madam armene i kors og nedlatende smil” argumenterer med at man må regne med at knappene faller av, så fyrte hun litt oppunder en dårlige følelsen jeg allerede hadde over den dårlige handelen. At en barnebunad ikke er mye verdt etter 17. mai signaliserte Junior barneklær selv ved å ha dem på halv pris da jeg kom for å levere tilbake de jeg hadde kjøpt.

Jeg la frem for den imøtekommende ekspeditirsen hvor kjipt det var å:

1: Sy i mange knapper 17. mai morgen kort tid før de to eldste barna skulle gå i tog, mens hele familien, og noen av 17. mai-gjestene stod og ventet.

2: Oppdage at det ikke var hekter i skjorta til 2-åringen.

3: Måtte ta av begge barna bunaden kort tid etter resten av gjestene hadde kommet, og før vi fikk i gang fotograferingen. Buksa til 2-åringen hang og slang i mangel på knapper, skjorteermene til begge barna var knappløse, og 1-åringen hadde flere av knappene i munnen.

Mens jeg sa dette sto ”Madam armene i kors og nedlatende smil” med en arrogant mine og smilte et alt annet enn hyggelig og imøtekommende smil.

Jeg gikk ut derfra med en følelse av å være på skjult kamera. Dårlig service fra arrogante ekspeditriser faller ikke i god jord når man allerede føler seg lurt av butikken. Da får man behov for å si noe om hvordan servicen er i denne butikken til alle man kjenner, pluss noen til...

Bak ryggen på mor

2009-06-04T23:28:00.000+02:00

Dette foregikk bak min rygg da jeg forsøkte å fotografere løk til TwPhCh, tema mat. Da jeg oppdaget hva som skjedde kastet jeg meg instinktivt tilbake i sofaen og knipset. Det naturlige ville vel vært å kastet seg fremover for å fjerne løken...

Men nå har mor fått eget speilrefleks, kanskje ikke så heldig for de stakkars barna

I min hage

2009-05-31T19:50:00.007+02:00

La humla surre

2009-05-23T22:20:00.009+02:00

I dag har jeg testet ut fotostativet, ganske fiffig og nyttig sak. Men skal man knipse humler må man ha tålmodighet. Stilte inn stativ og kamera, og ventet. Ingen humle til min ferdig "blomst med kamera på vent oppstilling". Men da jeg gikk litt rundt, fikk jeg knipset noen humler. Siden jeg er nybegynner på makrofotografering, fotografering generelt i grunn, er jeg fornøyd bare jeg får med rumpa til ei humle. Og ekstatisk om jeg får med litt lugg, som på pønkehumla på nederste bilde.
Her har jeg jazza opp fargene litt, bilde fikk et litt drømmeaktig preg syntes jeg.

Det knopper seg

2009-05-21T20:46:00.006+02:00

Har ennå ikke gått lei å leke med makrolinsa, men det er pokker så vrient å få ting skarpt. Det er nok på tide å finne ut av fotostativet vi har liggende. Dette er epleblomstknopper i solskinn etter en regnskur. Har behandlet bilde i etterkant, har mye å lære i den prosessen også. FOreløpig bryker jeg Apple sitt program Aperture. PhotoShop er for ambisiøst ennå.

Disco Spider

2009-05-16T16:59:00.005+02:00

Oppdaget de kule fargene i spindelvevet som vaiet i solen, og plutselig kom MrEdderkopp. Men bildet er tatt midt i solsteiken og ser derfor ganske utvasket ut.

Men syntes det er litt artig med fargespillet, og at edderkoppen har et ansikt

Til TwitterPhotoChallange

2009-05-14T22:24:00.009+02:00

Jeg drister meg til å leke med de store gutta og håper på en bratt læringskurve når jeg er såpass tøff i tryne. Temaet for Twitter Foto Utfordringen er: rødt!

Dette siste bildet kommer ikke med i TwitterUtfordringen da det er kun lov å laste opp et bilde om dagen, jeg var for treig i avtrekkeren.

MakroPus

2009-05-12T20:08:00.008+02:00

Mens jeg rotet rundt i hagen ble pus lurt opp i treet av en skjære, sprang inn og henta kamera med makrolinsa på.
Missa samspille dem i mellom, men ville prøve linsa mi lell.

I morgen skal linsa testes på rumpetroll i akvarie, livet er herlig når man jobber i barnehage

Noens bursdag, andres glede

2009-04-25T23:37:00.014+02:00

I anledning min samboers bursdag har jeg fått makrolinse, sånn kan det gå når man bor med en fotoentusiast som er særdeles begeistret for utstyr. Når presten ikke har egne preferanser og ønsker på utstyrslista, vel da drypper det på klokkeren. Jeg har ønska meg makrolinse men ikke turd å si det høyt uten å legge til "men jeg må bli bedre kjent med det utstyret jeg har først" perler for svin osv...

Da er det godt for egen samvittighet at det står en myk og deilig sjokoladekake å godgjør seg til nerdeguttens store fødselsdag i morgen.

Herregud for en lykke, nå må jeg bare lære meg å ta skarpe bilder...

Klåfingra nerder

2009-04-24T21:13:00.015+02:00

Da er det overstått, poden er ferdig operert. Det gikk strålende bortsett fra noen unødige stikk, ikke lett å finne årene på en liten men lubben kropp. Selve innsovninga ble derfor litt mer dramatisk, men etter litt kjemping rullet han øynene et par ganger rundt og forsvant.

Det var jeg som ble med inn på operasjonssalen, far aka ”Mr Klåfingra gadgethore” ble forvist til venterommet. Jeg tok en sjefsavgjørelse basert på at jeg har vært utsatt for å ha han med inn på sykehusrom ved noen anledninger før, og kjenner til gangen i det. Han klår på alt og stiller krevende spørsmål for spesielt interesserte.

I denne settingen syntes jeg det var helt andre ting som helst burde være i fokus enn tekniskdata og utgreing av gangen i prosessen som skulle iverksettes. Man ønsker ikke å terge en kirurg som skal til å skjære i ens minste sønns edlere deler.

Selv om det er viktig å ha en forelder tilstede som får med seg hva som skal skje og kan stille spørsmål av både informativ og kritisk art, så syntes jeg at denne gangen var det viktigere med noen som sang, koste og klemte og ikke suller seg inn i tekniske gadgets og finurligheter. For selv om min mann er en omsorgsfull far, som både koser, synger og snuser, så skulle inngrepet forgå i et rom fullt av teknologi. Og da, vel da syntes jeg det er greies at det var jeg som var tilstede.

Vel tilbake på venterommet, etter den litt mer dramatiske opptrappinga til operasjonen, kjente jeg at jeg var litt småskjelven. Det tok visst litt på å se minsten være nålpute på både bedøvede og ikke bedøvede steder. Der fant jeg min samboer dypt konsentrert med iPhonen mellom hendene. Etter å ha avgitt full rapport fra hendelsesforløpet inne i preperasjonsrommet og operasjonssalen, nerden måtte ha detaljinformasjon må vite, kunne min klippe av en samboer berette beroligende nyheter.

For hva er vel mer interessant å få rede på mens en venter på minsten skal komme ut av operasjon enn nyheter fra Twitter om at dommeren i Pirat Bay saken satt i styret til et par rettighetsorganisasjoner. Dermed ligger det i kortene at han var innhabil.

Jammen godt farsan har iPhone med teknologiske nyvinninger som overgår Ullevål, "hvor de ikke engang har 3G dekning" (sitat nerden) for ingenting er vel som gode nerdenyheter når minsten ligger på operasjonsbordet!

Det finnes to slags mennesker, hvem er du?

2009-04-20T11:07:00.002+02:00

http://www.wulffmorgenthaler.com/default.aspx

Vårtegn og nerdelykke

2009-04-15T13:56:00.005+02:00

Syden til Norge, løp og kjøp!

2009-04-14T21:19:00.004+02:00

For kun 200 kr i året kan du bidra til at fokuset på miljøvern tones ned. Det var jammen på tide at noen tok ansvaret for å jobbe mot de som jobber for miljøvern.
Ikke at denne galskapen er totalt uten poeng, for når de kommer kritikken mot bioetanol skal det vel erkjennes at de har noe for seg. Men om de så skulle ha ett poeng, rettferdiggjør ikke det den utrolig dårlig forsiden på pamfletten de i dag hadde festet på frontruta mi

Med en slik framside tviler jeg på at det kan være andre enn en og annen Frp`er med en kjøpt grad på" University of The peoples Republikk of Langt Vekk i Stan"

Påskeepistel fra et småbarnshjem

2009-04-13T20:19:00.002+02:00

Da er påskeuka a.k.a sukkerhelvetesuka over for i år. Det er helt greit at hverdagen kommer tilbake. Når man er hjemme i politisks ukorrekt permisjon (kun 6 uker til far) og har mine, dine og våre barn, tilsammen fire i antall, er det i hverdagen det ferieres. Med to små og en mann med uløste oppgaver av teknisk karakter, er det greit at halve barneflokken har andre foreldre som kan gi dem gode ferieopplevelser. Hos oss har det gått i plaskedammer og stein i gata, tur 50 meter fra huset for å plukke gåsunger, lek på verandaen, Teletubbies og maling ved bordet. Altså, ikke den slags type aktiviteter som får det til å krible hos to niåring.

Men vi slo på stortromma, nerden reiv seg bort fra skjermen og vi kom oss ut på tur med de minste. Nærmere bestemt Bogstad Gård. Vi hadde en finfin tur langs Bogstadvannet hvor vi så både måker og ender mens to og ett halvt åringen vraltet av sted med hele vekta stampende i bakken for hvert skritt, lett virrende samt dypt konsentrert i sine egne prosjekter. Det var og hans far, som knapt tok øye bort fra linsa under spaserturen. Flott at noen tar på seg oppgaven å dokumentere bevegelsene til fjærkreene som dupper i Bogstadvannet samt en liten toåring som stamper rundt med ansiktet vekk fra linsa, totalt uinteressert i å vie pappa oppmerksomhet.

Begeistret som jeg var forsøkte jeg å få begeistringen til å smitte over på både liten og stor. Vi kom på baksiden av gården hvor det til min store glede befant seg noen hester som toåringen kunne beundre. Dette er en gutt som vanligvis lett lar seg begeistre. Og begeistret ble han, men ikke over hestene.

Han stoppet opp ved nærmeste dam og hoppet lykkelig opp og ned for så videre rusle bortover til nærmeste haug med stein. Jeg forsøkte å hente inn hans oppmerksomhet ved å snakke om hestene på mitt ivrigste og mest entusiastiske vis. Men til ingen nytte. Gutten fant seg en betongblokk med hull i, litt smågrus som lå rundt, og la seg til å putte grusen en for en opp i hullet.

Han fikk holde på med det en stund og koste seg som bare barn kan når de eier leken. Etter hvert gikk vi tilbake til hovedinngangen slik at pappaen og to og ett halvtåringen kunne gå inn å se på dyrene mens jeg var ute og matet ettåringen. Det ville ikke toåringen, for han fant en vanndam rett ved der vi satt. Derfor gikk pappa inn for å sjekke forholda, han kom skuffet ut. Der var det visst ett glassvindu med gitter, hvor du i beste fall kunne se at det var noen firbente dyr innenfor.

Ettersom jeg kjenner min mann, fant jeg ut at det var best å se med egne øyne hva som befant seg der inne. Vi har av og til litt ulik virkelighetsoppfattning om hvordan ting er. Ingenting stygt sagt om min kjære. Han er en fantastisk mann med gode kvaliteter som gjerne tar gledene på forskudd der jeg liker å bli gledelig overrasket fremfor skuffet om forventninger ikke innfris. Men han kan ha en relativt nøktern innstilling til dyr. Og en krevende innstilling til hva som er bra nok når det kommer til teknologi og utnyttelsen av den. Derfor ante det meg at hans fokus var at glassvinduet med tråder skapte begrensede fotomuligheter. Jeg smatt kjapt inn, konstaterte at dette er mer enn bra nok for meg om min toårigee sønn. Bak glasset var det både søte lam og drektige sauer. Utenfor noen barnemøbler, litt tegnesaker og leker. Det ante meg at når jeg kom inn igjen med toåringen ville oppmerksomheten rettes mot lekene, fremfor de litt mer utilgjengelige sauene. Så jeg pratet om dem og loste han bort til glasset så han skulle få se. Han tittet interessert inn til sauene, smilte og klasket på ruta før han strena rett bort til lekehjørnet.

Da vi kom ut igjen fant han noen fine steiner, en dam og en hel haug med gjørme han kunne boltre seg i mens pappaen knipset bilder med ulike linser og filmet både han, ettåringen og en lykkelig mor som hadde sett søte lam.

Chatting er så 2001!

2009-04-11T09:08:00.002+02:00

Det foregår en metadiskusjon rundt sosiale medier, de fleste som bruker nett til annet enn Facebook, Msn og mail har nok fått med seg det. Jeg er en hyppig bruker, men på et relativt overfladisk plan.

Jeg er ikke av de siste når det kommer til å ta i bruk nye ting på nett, men heller ikke av de første. I gamle dager, nærmere bestemt 2001, gjorde jeg et forsøk på å reflektere i en oppgave i safunnskunnskap rundt chatting, etter å ha forsøkt chatting i praksis som en del av oppgaven. I retroperspektiv var vel det en slags refleksjon rundt sosiale medier, om enn en meget begrenset en både i formen og utvalget av de sosiale mediene tilgjengelig.

Utgangspunktet var kjønn i cyberspace, det dreide seg i stor grad om chat da det var snakk om kontakt mellom mennesker på nett. Så, dette "fenomenet chat" som jeg da skrev, var det jeg hadde som referanseramme når det kom til sosiale medier i 2001 på tross av at vi snakket og skrev endel om mennesker og teknologi. Særlig om barn og hva de skulle forholde seg til.

Mens jeg skrev om barns endrede oppvekstvilkår og gikk nærmere inn på nytteverdien av internett, for det hadde jeg jo lest om, leste jeg word dokumenter som ble lagt ut via fronter fra forelserne. Kommunikasjonen gikk via epost. Vi hadde hjemmesider med animasjoner "a la" typen "men at work" og opplyste om at siden var uferdig. Vår nettbruk var lite dynamisk og lite sosialt orientert. Vi brukte nettet mest for å sanke og gi opplysning om temaer vi selv definerte. Så for meg har bruken av sosiale medier gått fra å være noe jeg var skeptisk til, i beste fall testet men ikke snakket om, til å bli en inspirerende, informativ og dannende affære.

Takk til alle bloggere som byr på seg selv, inspirerer, informerer, brilljerer, kverulerer, agiterer og underholder.

Av de siste sosiale mediene i vinden står særlig Facebook og Twitter i fokus. Jeg har hatt et relativt lunkent forholdt til Facebook, skepsisen ved å legge ut bilder og å si for mye har vært der hele tiden og dermed blir jo ikke Facebook så stas. Skal de sosiale mediene fungere, og jeg ha glede av dem, så må jeg by på meg selv. Men Twitter har skapt stor begeistring hos meg for med twitter kan man følge folk man har et ønske om å følge i kraft av hva de gjør, ikke bare hvem de er og at man kjenner dem fra før.

Derfor har jeg mer glede av Twitter enn Facebook i hverdagen.

Jeg syntes det er mer stas å få anbefalt bra blogger, nettsider og linker til artikler av interesse enn det er å få vite at sønnen til en bekjent av stefaren min, som jeg kun husker p.g.a tannstillingen, skal på campingferie.

Men eneste grunn til at jeg allerede var på Twitter før jeg leste om det i dagspressen er at jeg bor med en nerd og derfor eksponeres for nye sider på nett, samt uhorvelige mengder med elektroniske gadgets og saker med ledninger til vårt trådløse (as if!) hjem.

Sosiale mediers nytteverdi har folk skrevet mye bedre om enn jeg er i stand til, så jeg kommer heller med noen linker til de av dere som har å orket å holde konsentrasjonene oppe gjennom innlegget. I disse dager er det diagnoser på folk som benytter teknologiens muligheter en smule overdrevent, eller så ukritisk at det har endt i personlige tragedier.

Vi er uhøflig-distrahert vekk fra sosiale settinger med tilstedeværende personer, til fordel for våre telefoner. Her har særlig Twitter gjort seg gjeldende. Avhengighet kan selvfølgelig bli et problem også når det kommer til sosiale medier, akkurat som overforbruk generelt.

Jeg avslutter med Twitter visdom: RT @nerdegutt RT @mortenrovik: "Facebook er for de du pleide å kjenne, Twitter er for de du kommer til å kjenne" - gammelt twitterord.

Jeg vil opplyse de uopplyste

2009-04-01T19:53:00.002+02:00

Innholdet i barnehagen er mer enn lek.
Det er mer enn tilsynelatende unyttige observasjoner, kartleggingsprosjekter, skikurs, perling, plastelina, bleieskift, måltider og påkledning. Vi passer ikke barn, vi forvalter hverdagen til lærende, sårbare, ulike og unike små mennesker i starten av livet.

Vi har en relasjon med barn over flere år, en relasjon som er særdeles ubalansert i maktforholdet. Vi har en definisjonsmakt i barnas hverdag som er totalitær. Vi har ansvar for hele barnet, det mentale, det sosialt, det fysiske og samarbeid med foreldrene. Når man har en slik rolle, en stilling som er så fremtredene i små barns liv og virke er det uansvarlig at det driftes barnehager uten utdannet personell. Viktigheten av dette kan vi også se på i et samfunnsperspektiv. Enten man har fokus på det økonomiske aspektet eller det menneskelige aspektet, så er ALLTID det grunnlage man får med seg fra barndommen viktig.

Ikke at barnehagen skal redde alle fra alt, men den kan hjelpe mange med mye om kunnskapen er tilstede.

Vi kan tidlig gi barn ekstra oppfølging og hjelp, om det er spesielle behov og avvik. Sett i et menneskelig perspektiv kan det gi endel av barna et lettere voksenliv, med støtteapparat tilstede fordi de kom tidlig inn i et system som de har hatt behov for. De har blitt sett, hørt og tatt hensyn til. I et sammfunnsøkonomisk perspektiv er det rimeligere å sette inn tiltak tidlig for å hjelpe folk til å bli endel av samfunne, slik at de kan bidra på sin måte, enn å være på siden av samfunne. Skal man vite hvem som trenger denne ekstra hjelpen, og hva slags hjelp de bør få, fordrer det en kunnskapsbase om pedagogikk, psykologi og spesialpedagogikk. Det finnes masse flott ufaglært barnehagepersonale som er dyktige, akkurat som det finnes udyktige faglærte. Jeg skal ikke ta opp den diskusjonen her, det er et tema for ett eget innlegg, men det må sies ellers blir det gjerne hovedfokuset.

I mine øyne er det en respektløs og uforsvarlig behandling av barn at det går så mange ufaglærte på dispensasjon i årevis. Det er også en skandale at ikke barnehagene åpner for tverrfaglig samarbeid i større grad. Nå er det slik at barnevernspedagoger får jobb på dispensasjon, altså de er gode nok til å jobbe der men ikke å få full anerkjennelse for den jobben de gjør...

Barnevernspedagoger i barnehagen er en tilførsel av spesialkunnskap som bør anerkjennes. De sitter på masse kunnskap som kan utfylle førskolelærernes kunnskapsbase og dermed styrke personalgruppa faglig.

Det er så mye fokus på barnehagelokaler for å innfri full barnehagedekning, at innholdet er fullstendig tatt av dagsorden. Det er en og annen kommentar i dagspressen fra en frustrert barnehageansatt eller høyskolelektor, men de forsvinner i mengden av oppslag om kreative løsninger av arealbruk og nybygg. For det er plasser som er viktig, antall plasser og prisen på dem.

Alle barn skal få plass slik at vi foreldre kan komme tilbake i samfunnsmølla og produsere varer, tjenester og realisere oss selv. Det er greit, jeg er tilhenger av et inkluderende arbeidsfelleskap hvor alle skal få mulighet til å delta. Og da må vi ha barnehageplasser til våre barn. Men det jeg har trøbbel med å akseptere er at tilbudet er av dårlig kvalitet.

Vi som jobber i barnehage har utrolig mange forventninger og krav knyttet til vår rolle, enten vi er assistenter, fagarbeidere eller pedagogisk utdannet. Spesielt er det knyttet mange forventninger opp mot rollen som pedagogisk leder. Både fra foreldre, kolleger, samfunnet og de instansene vi møter på vår vei (PP tjenesten, barnevernet, helsestasjonen etc) i vårt ønske om å gi barna den beste hverdagen de kan ha.

Barn er som nevnt ulike, og ulike mennesker har ulike behov. Ergo vi kan si alle har spesielle behov. Men noen behov er mer spesielle og av en mer prekær og sårbar karakter. Enkelte av disse små menneskene som vi har i vår varetekt, har kanskje kun oss i barnehagen som stabile voksne.

Ansvaret som ligger i den rollen jeg skal forvalte er så viktig at jeg nå opplever at det bør skje et paradigmeskifte i holdningene til de som er ansvarlige for gjennomføringen av barnehagepoltikken.

I den kollektive oppfattelsen av hvordan en barnehage skal være opplever jeg at barn og barndom blir tatt på alvor. Barnehagen blir sett på som en viktig del av det norske samfunn hvor innhold, fagpersoner og omsorg er viktig.

Men i kjølevannet av makspris og full barnehagedekning , er hverdagen langt fra de gode intensjonene i Rammeplanene og Lov om barnehager. Realiteten viser seg å være fryktelig sprikende og ujevn. Enkelte barnehager er flotte, i både form og innhold mens andre knapt har fagfolk og forsvarlige lokaler.

Dermed blir lovnad om full barnehagedekning et problem! Det blir ikke barnehagedekning, det blir plass til alle som trenger barnepass. Kravene til hva barnehagen skal inneholde blir ikke innfridd.

Når det kommer til fagfolk har det vært en mangelvare i årevis, men siden liv og fysisik helse ikke står på spill kan ufaglærte gå i både styrer og pedagogstillinger på dispensasjon. For alle kan jo egentlig passe barn, ikke sant?

Innholdet og viktigheten av fagutdannet personell i barnehagen marginaliseres, og det resulterer i lav status og lite interesse for yrke.

Om å leve med en språknazi

2009-03-21T17:35:00.004+01:00

Jeg lever med en språksnobb, en som har lav tolerensegrense for feilbruk av da og når i dagligtalen, og ikke er spesielt mer rund i kantene når det kommer til andre grammatiske krumspring. Vi er begge av den oppfattningen att skj- lyden hører hjemme i ord som skjære, skjønne og skyldig. Men aldeles ikke i ord som kylling, kjøtt og kjøle. Jeg føler meg ikke som noen språksnobb for å mene det. Det er da vanlig norsk tale og alt annet er talefeil, eller?

Hvis man sa ”kan du hente skjue skjilo skjylling skjøtt på skjøla?” da jeg vokste opp var det rett til logoped.

Siden jeg er offer for en språksnobb i heimen, og våre barn offer for bakstrberske foreldre som ikke har skjønt at skj-lyd i ord som tradisjonelt har kj-lyd, er det nye hippe, så fant jeg ut at jeg ville skrive et innlegg om språksnobberi. Om hvordan enkelte undergraver andres meninger pga rettskrivingsfeil.

Det er mye toleranse i det norske mediesamfunn. Aksepten for at folk skriver om ting de ikke nødvendigvis har så god greie på, men har en mening om er stor. Det er bra, da kan man se saker med ulike briller og som mediebruker får man en unik mulighet til å bli mer opplyst om mer eller mindre viktige lokale, nasjonale og internasjonale saker. Bloggverden er i så måte unik, den er som et åpent læringsfelleskap hvor man har mulighet til å få se saker fra sider man selv aldri ville tenkt på.

Men som med alt annet bør man ha en viss skepsis, og kritisk tilnærming til at de skrevne ordene er sannheter. Ofte finnes det få eller ingen sannheter når det kommer til såkalte faktaopplysninger. Noe som er en kollektiv sannhet i en epoke er ikke nødvendigvis sannheter i neste. Men meningene rundt faktaopplysningene er verdifulle å lese uansett.

Men på et område er det ikke så mye rom for utilstrekkelig kunnskap, og det er grammatikk og rettskriving. Mulig dette er noe jeg kjenner på, da slik kritikk gjerne klør meg ekstra på kompleksene. Men jeg syntes det til stadighet blir trekt frem at ukorrekt rettskriving er synonymt med mindre intelligente personer, med unntak av de som har lese og skrivevansker.

Da jeg skulle poste mine første blogginnlegg var den største utfordringen å tørre og vise seg, pinge innlegg, legge igjen kommentarer hvor man hadde link inn til egen blogg. Det tok noen innlegg før jeg turde det. Det å gå inn for å få folk til å lese det jeg hadde skrevet, var ikke et behov jeg hadde. Usikkerheten rundt grammatikk og rettskriving var den største bøygen, innholdet ble ikke like skummelt å blottlegge.

Men jeg tok en sjangse og hoppet ut i det da jeg tross alt syntes det var litt artig og engasjerende, og jeg kan regulere selv hvor stor/liten plass det skal ta i hverdagen. Dessuten er det artig når man ser på StatCounter at det har vært folk inne og lest det jeg har skrevet. Jeg vil tro det er ennå artigere om folk legger igjen en kommentar, men man skal vel antagelig være forsiktig med hva man ønsker seg. Det kan jo hende kritikk på innhold, språk og grammatikk kommer. Hjelpe meg, jeg som er så lettklødd!

Da jeg googlet litt for å finne noe som underbygget min påstand om at vi uten feilfri grammatikk tidvis ble uthengt og sett på som mindre intelligente, fant jeg fler innlegg/info som tilsa at det var en forhastet konklusjon. Og ved nærmere undersøkelse så fant jeg tydelige tegn på at enkelte folk skrev adskillig verre enn meg, og det var åpenbart mange som ikke gadd å skumlese det de hadde skrevet. Det jeg ”fant” på en del nettforum var konsekvent utelatelse av:

Stor bokstav

Dobbelkonsonant

Og/å er ikke jeg den rette til og vurdere

Da og når

Orddeling

Orddeling er alltid er en sikker vinner om man skal erte på seg ”språknazier” som min samboer.

Jeg fant debatt om rettskriving på Chelsea sin fanclubside, et fotballforum. Og da tenkte jeg at jeg antagelig hadde tatt grundig feil. Fotballinteresse og språksnobberi er ikke akkurat noe jeg tenkte var grunnleggende symbiotisk. Men fotball er allemannseie, og vekker sterke følelser i mange leire, så hvorfor ikke.

Vel, jeg tror ikke jeg har annen konklusjon på min egen rettskrivings”issue” enn at jeg får ta imot den kritikken jeg får,og forsøke å lære av det. Derfor har jeg forsøkt å gå nøye gjennom egen tekst, og ble sittende å stusse på og/å regelen og googlet derfor” to infinitiv” og vips var jeg inne på nok et fotballforum som tok for seg rettskriving, denne gangen Manchester United. Hva er det med fotballfolk og rettskriving?

Anyway, i stede for å lage generaliserende teorier om at andre bloggere er språksnobber, skal jeg by på egne feil og mangler. Så får jeg håpeat jeg evner å plukker opp en ting eller to underveis.

Etter litt refleksjon rundt egne skriverier og undersøkelser på nett i dag, har jeg funnet at jeg åpenbart forlot fotballmiljøet for tidlig. Det er folk derfra som åpenbarer seg om man googler noen problemstillinger vedrørende rettskriving.

Når det kommer til språk, så skrev jeg at vi har regler og de er ansett som sannheter, med unntak av unntaka som bekrefter regelen. Men akkurat som faktaopplysninger går fra å være sannheter til utdatert kunnskap som ikke lenger holder mål, er språket i stadig endring. Språket er ikke konstant, det er dynamisk og endres med generasjoner. Så om en generasjon eller to, er det skj lyden som gjelder, uansett om det skal sies kino eller skjære.

Renere miljøsamvittighet tilbys!

2009-03-14T21:15:00.000+01:00

Som gammelt Natur og ungdom medlem hender det til stadighet at det klør i samvittigheten min da jeg tidvis gjør ukloke miljøvalg. Enkelte av valgene blir tatt på bakgrunn av at jeg ikke vet bedre eller har vært for lat til å engasjere meg. På tross av at miljøengasjement er noe jeg setter høyt hos andre, har jeg ikke vært så flink til å stable egeninnsats av nevneverdig verdi på beina de siste åra. Jeg kan sikkert hoste opp noen mer eller mindre brukbare unnskyldninger for mitt manglende engasjement og labre innsats, men det finnes jo de som brenner i begge ender uansett hva slags livssituasjon de er i. Noe som er utrolig inspirerende å se.

Men det er ikke alltid man trenger å brenne i begge ender for å kunne gjøre en forskjell. Innimellom holder det bare med en liten innsats som kan utgjøre enorme forskjeller. Derfor skal jeg oppfordre alle jeg kjenner til å henge seg på Earth hour som er verdens største klimakampanje.

Slukk lyset 1 time 20:30 lørdag 28. Mars. Gjør du det deltar du i en global klimamarkering som er historisk. Hver lysbryter teller, og målet er en milliard deltakere verden over. I 2007 deltok 2,2 millioner mennesker og 2100 bedrifter. Denne innsatsen resulterte i at det ble spart like mye energi som om vi skulle fjernet 48 000 biler fra norske veier i et helt år i følge WWF sine hjemmesider.

Pass på den fine jorda vår
I forbindelse med denne kampanjen inviterer Deichmanske bibliotek alle barn i Oslos barnehager til å tegne en tegning , temaet er "Pass på den fine jorden vår". Her blir barna oppfordret til å tegnet noe de bryr seg om og om barna syntes er viktig å bevare. Og at det derfor er viktig at vi alle gjør det vi kan for å spare strøm.

Barnehagene kan levere tegningene til nærmeste Deichmanske bibliotek, eller sende inn barnetegningene til følgende adresse: Deichmanske bibliotek, Barne- og ungdomsavdelingen v/ Toril Bang Lancelot, Arne Garborgs plass 4, 0179 Oslo

Tegningene vil bli utstilt på hovedbiblioteket fra 28. mars til 1. mai og må være levert innen 20. mars og være merket med barnehagens navn. Utstillingen kan besøkes i bibliotekets åpningstid og være en del av earth hour 2009 kampanjen.

Slik blir du med på kampanjen

Alle kan delta under Earth Hour. Det enkleste er å slukke lyset 28. mars 2009, klokken 20.30. For øvrig kan du

registere deg på earthhour.no
bli med i Earth Hour Norges side på Facebook
få med deg flere! Spre nyheten til folk du kjenner
...på skolen eller arbeidsplassen
...eller i en organisasjon du er medlem av
finn på noe ekstra: Bare fantasien begrenser hvilke arrangementer man kan gjennomføre i forbindelse med Earth Hour. Unplugged-konsert? Lysvandring? Mørkegjemsel? Uglesafari?

Les mer om klima på WWFs klimaskole og lær hva du kan gjøre for å begrense klimagassutslipp på klimaloftet.no.
Hentet fra http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/klima/vare_losninger/earthhour09/

Barnehagen, form og innhold

2009-03-12T20:47:00.000+01:00

I dagens utgave av Dagsavisen spør Liv Alice Pope om hvor vi vil med barnehagen. Et betimelig spørsmål nå i disse tider hvor barnehagefokuset i hovedsak dreier seg om full barnehagedekning og makspris. Hvor mange plasser, og hvor mye koster det er hovedtema. Det bygges større og mer kreativt, som under jorden. Eksisterende kvadratmeter blir utvidet ved at plutselig garderoben omdefineres, og dermed blir tatt med i det totale oppholds/leke arealet. Barn blir kjørt i busslast ut av byen, de går på uteavdelinger med lavo og utedo. Jeg ramser ikke opp disse alternativene fordi jeg på noe måte mener at de er eksempler på dårlige valg, kun at det finnes et stort mangfold når det kommer til organiseringen av hvordan barna skal motta et antatt pedagogisk opplegg. Rammene rundt er av stor variasjon, men hvordan er det med innholdet?

Kartlegging
Pope tar utgangspunkt inn i debatten som mor, men bakgrunnen hennes er av pedagogisk art. Slik jeg leser Pope, reagere hun på det antall kartleggingsverktøy som introduseres i det pedagogiske arbeidet. Og at ”pedagogikk reduseres til å observere, kartlegge, vurdere og i siste instans utøve kontroll over barns væren i barnehagen”. De av oss som har lest eller sett tv serien ”Lekestue” kan her trekke litt på smilebåndet og se humoristisk på flommen av nye modeller, metoder, kartleggings og observajonsopplegg for barnehagene.
Men det Pope her helt konkret tar utgangspunkt i er kartleggingsprosjektet ”Her kommer jeg…-fra barnehage til skole” i regi av Utdanningsetaten.

I følge Utdanningsetaten er hovedmålet og hensikten med verktøyet ”å samle og systematisere nødvendig informasjon fra alle aktørene i barnets overgang mellom barnehage og skole”. Informasjon som kommer ut av en slik kartlegging kan gjøre arbeidet for skolen adskillig lettere i målet om tilpasset opplæring, da de har et utgangspunkt om hva barnet trenger. Men det kan også være stigmatiserende og hemmende da informasjonen kan være feil, misvisende og for en del kan det være en god ting å starte med rene ark uten å allerede ha en ”båsplassering”. I tillegg kan fokuset på kartleggingen ta for stor plass i barnehagen, som Pope påpeker, ”skyve pedagogers kritiske, etiske og pedagogiske refleksjon ut i perefien av tenkning og handling.”

Mange barnehager har i dag ulike former for kartlegging av hvor barna befinner seg ut ifra en gitt norm når det gjelder bla språk, motorisk utviking, emosjonell utvikling etc. Når det kommer til kartlegging og observasjon av barn mener jeg fokuset i seg selv verdifullt og nyttig, for da tar man seg tid til å observere enkeltbarn over en gikk periode. Man setter seg ned og ser barnet, samhandler med barnet, snakker om og med barnet, tar bilder av barnet, samler tegninger barnet har tegnet og kanskje til og med intervjuer barnet. Det betyr at alle blir sett, blir et barn sett føler det seg og ofte sett. Dette blir dermed og et nyttig verktøy for kvalitetsikringen av at hver enkelt barn får jevnlig oppmerksomhet , enten barnet syntes eller ikke syntes god i en barnegruppe. Dette har stor egenverdi i seg selv.

Kartlegging av språk
Et eksempel på en form for kartlegging er TRAS.
TRAS står for tidlig registrering av språkutvikling hos barn. Hensikten med TRAS er å kunne finne fram tidligst mulig til de barna som framstår med risiko for å utvikle språkvansker. For en del av barna som har utfordringer i språkutviklingen dreier det seg ikke bare om det uttalte ord, men forståelsen rundt begrepene. Mangler barnet det blir det for det meste papegøyespråk, hvor barna repeterer de voksnes tale uten å forstå innholdet. Barn fra 11/2 til seks års alderen lærer i gjennomsnittet 9 ord hver dag. Dermed er det utrolig mye verdt for et barn og dens foreldre å bli fanget opp så tidlig som mulig, et hjelpemiddel på veien til det er f.eks. TRAS.
Videre inn i skolehverdagen kan det derfor ha enorm nytte med verktøy som ”her kommer jeg, overgang fra barnehage til skole” . De som faller utenfor rent språklig kan lettere fanges opp og informasjonen, hva man har jobbet med og hvorfor, blir ført videre i stede for at læreren må starte på nytt. Dermed står barnet sterkere rustet til å lære i andre fag, Språket er grunnlage for all læring.

I tillegg til de nevnte fordelene får man dokumentasjon på hva man driver med, og i dagens barnehagehverdag er det blitt mer og mer fokus på nettopp dokumentasjon. Det eksisterer krav om evaluering av årsplaner og prosjekter men enkelte kommuner som f.eks Bærum er det innført krav om dokumentasjon av arbeidet med enkeltbarn, avdeling, foreldre og ansatte. I følge barnehagekontoret i Bærum kommune skulle: ”Kvaliteten på barnehagetilbudet i Bærum videreutvikles ved at alle barnehager innen juni 2006 har etablert redskap og praksis for systematisk dokumentasjon og vurdering av det pedagogisk arbeidet”.

Forventninger og blogg som åpent læringsfellesskap

2009-03-05T21:29:00.000+01:00

Da jeg som relativt nyutdannet var satt til å ha en "oppdragende" rolle for en del barn hvis foreldre ikke var av norsk opprinnelse, fikk jeg en aha opplevelse. Det kan se ut til at endel av oss med norsk/skandinavisk opprinnelse har en mer krampaktige holdning til barn og selvstendighet enn enkelte foreldre fra andre deler av verden. Alle disse tidvis urimelige forventningene vi hadde til små barn og deres adferd i barnehagen ble veldig synlig i samspill med mennesker som matet treeåringen sine, brukte vogn til fireåringene, ble bestyrtet over at vi dro småbarn ut i all slags møkkavær på tross av at vi hadde så flotte lokaler og leker.

Jeg leste et innlegg i aftenposten for en stund tilbake som fikk meg til å tenke i litt mer profesjonsrettede baner. Et stunt som forøvrig var litt smertefullt da jeg er relativt ute av trening etter å ha satt over gjennomsnittet antall barn til verden, og derfor har "stelt" hjemme de siste åra.

Vel, innlegget tok for seg noe så hverdagslig/hjerteskjerende som barnegråt på bussen, og at det er en grunn til at barn gråter.

I innlegget kommer det frem at det er et foreldrepar med en godt kledd baby i vogn, på en varm buss, som ignorerer at barnet gråter. Foreldreparet blir konfrontert med den åpenbare problemstillingen, at barnet har det altfor varmt. Hvorpå mor responderer at gråtingen gjør henne ikke akkurat mindre varm. En annen kvinnekommenterer dette utsagnet med "men det vet jo ikke hun konsekvensene av". Og det er her jeg stopper opp og nøtta starter og kverne litt.

Dette forholde mange av oss har til barn og selvstendiggjøring. Når det skrives årsplaner i barnehager, snakkes på foreldremøter og når foreldre diskuterer oppdragelse så er det en voldsom fokus på barn og selvstendighet. Eksemplet i Aftenposten innlegget blir en smule drøyt da barnet fremdeles er en baby, men vi har en forventning om at små barn, i denne sammenheng under skolealder, skal være oppegående, reflekterte og selvstendige. Man hører det i diskusjoner i barselgrupper, forum på nett, velmenende flerbarnsmødre (i denne gruppa befinner jeg meg) og helsesøstere. Barna skal reise seg opp, ikke gråte, børste av seg "det går bra".

Vi har en forventning om at barna skal kunne spise selv fra før de er to, kle seg selv før de tre, være empatiske, ta beskjeder, holde orden, dele, rydde etter seg, ikke grise, ikke slå/lugge/bite/klype/ og andre fysiske krumspring av negativ art mot andre barn eller voksne.

Hilse, vise takknemlighet og om den ikke er ektefølt skal de i allefall si takk. De skal kose voksne som går, kose voksne som kommer, om de ikke har sett vedkommende på 6mnd, som er 1/4 del av livet, får det så være. De skal vaske hender før og etter mat, etter dobesøk. De skal sitte pent på stolen sin, sitte pent på fange, sitte pent på bussen, sitte pent på huska. De skal ikke bruke "utestemme" inne. Og om de har gjort noe "galt" skal de kunne redgjøre for hva det var de gjorde som ikke var bra.

Vi har så enorme forventninger til småbarn, at vi kompliserer hverdagen både for dem og for oss. Vi forventer at de skal godta argumenter som, "det spiller ingen rolle hvem som startet, nå ber dere hverandre om unnskyldning". Noe som er latterlig å forvente av barn, det er bare å vende hode til litt mer sydlige strøk så har man et forferdelig illustrerende eksempel på at vi voksne ikke nødvendigvis er særlig gode på det.

Nå mener jeg ikke at det alt ovenfor er uviktig, absolutt ikke. Jeg er en særdeles tilhenger av at barn f.eks skal lære seg å si takk når de får noe, og vaske hendene etter dobesøk. Jeg tror at det er to relativt enkle grep for at mine barn skal bli møtt på en bedre måte av "fremmede" voksne i barnehage, skole, sfo eller hjemme hos andre barn. Men kanskje vi skal slippe litt opp på krava, gi dem litt mer spillerom til å observere større barn og voksne. Ikke krisemaksimere om smårollingen biter, men heller passe på slik at barnet ikke skader andre.

Men innlegget i Aftenposten fikk fler enn meg til å tenke, og det er det som er så spennende med bloggverdenen. Man får innblikk i ulike tankerekker og hva andre fester seg ved, det blir et åpent læringsfelleskap som er berikende og lærerikt. Slik som da bloggeren HvaHunSa kommenterte på Twitter, etter artikkelen i Aftenposten: " Mødrebashing i fedrenes fravær er sannelig en populær øvelse" http://www.aftenposten.no/m...3:44 AM Feb 5th from web.

Nå som vi nærmer oss kvinnedagen kan det være et ålret fokus å ha, forholdet mor, far og barn og det ansvaret vi ofte tillegger mor i større grad enn far. Jeg må innrømme at da jeg leste artikkelen streifet det meg ikke at far og var tilstede, jeg ansvarliggjorde mor helt til HvaHunSa satte meg på bedre tanker. Hvorfor er det slik, at vi så ofte fritar far og ansvarliggjør mor når det kommer til barna?

Toåringen og Obama

2009-03-02T16:57:00.000+01:00

Av en eller annen grunn har toåringen i huset en forkjærlighet for Obama. Han var så heldig og fikk en playmofigur da vi var hos Bestemor sist og da jeg spurte hva den het sa han Obama. Han annonserte dette til stor fornøyelse for resten av familien også, vi syntes alle det var litt artig.
Men artig gikk over til sprudlende fliring for hans mor i dag, da toåringens fascinasjon for navnet Obama fikk en ny dimensjon. Det gikk en farget mann forbi oss på vei hjem fra barnehagen, det er ikke noe veldig spesielt syn. Men der vi bor er tettheten av oss blendahvite adskillig høyere enn mennesker med variert kulør. Anyway, vi gikk forbi en mann på gata og denne mannen flira litt og kommenterte oss da jeg hadde en unge i vogn, og har en annen på ryggen. Toåringen sa hei, og pratet litt tilbake. Vi kom noen meter forbi før han spurte, "hvor er Obama?".

Min undring nå går på om han syntes Obama er så artig å si, at det var derfor han lurte på hvor han var. Eller om tv`n sto på litt for mye under den amerikanske valgkampen. De har hatt om Afrika og den afrikanske gutten Jebo i barnehagen og etter det har han kalt barn med mørk hud på barnetv for Jebo. Er alle med kulør i toåringens verden Jebo eller Obama? Er dette noe jeg skal problematisere, overse, eller flire av?

På tur med nytt kamera

2009-02-28T19:20:00.000+01:00

"Birds!"

"Ser jeg hardt nok i bakken tror han jeg ikke overser, men bare er fryktelig opptatt"

"Hjemme"

"Klatrehortensia"

Vinter

2009-02-23T22:12:00.002+01:00

Twitter, IE-6, og nerdegutter

2009-02-19T15:36:00.000+01:00

Jeg har vært på Twitter en stund, men ikke fått helt klart for meg hva jeg skal bruke den til annet enn å få siste oppdatering fra bloggere jeg følger. Og det kan jeg strengt tatt få gjennom andre kanaler. Men bevares, det har vært artig med korte små hverdagsmeldigner fra bloggNorge. Spot on observasjoner og artige kommentarer, slikt er underholdende.

Men i går, i går fikk jeg en åpenbaring når det kommer til nytteverdien av twitter. Det startet med en nerd, min egen samboer, en datanerd ansatt i finn.no. På finn.no sin lekegrind, finn.labs. Anbefalte han IE-6 brukere til å oppgradere sin nettleser. Han startet en dugnad, så i ekte Gerhardsen ånd har nerder med kontroll på store nettsider over det ganske land/og utland kastet seg på prosjektet.

Sukk, engasjerte folk "you just have to love dem".
Illustrasjonen er tatt fra: http://georgecoghill.com/illo/html/home.htm

Pepperkakemann i februar

2009-02-15T22:20:00.000+01:00

Denne "well hung" peppekakemannen produserte en av barna under julebaksten hos bestemor. Jeg tok vare på mannen for å vise den til den antatt stolte faren da vi kom hjem. Peppekakemannen fortjener å bli publisert selv om vi streng tatt er på overtid når det kommer til juletemaer.

Menn og beskjeder

2009-02-01T12:45:00.000+01:00

Jeg sitter her med et voldsomt behov for å generalisere, men det er en ikke særlig stuerein affære. Litt mer romslighet for den slags aktivitet har det som regel vært om generaliseringen gjelder menn. Men ting i tiden tyder på at slik er ut, så med det i hodet hopper jeg ut i det farlige farvannet av politisk ukorrekthet.

Mitt generaliseringsbehov oppstod i går, for da hadde jeg en samtale med et familiemedlem av det motsatte kjønn som ikke har bosted i min husstand. Samtalen bestod av et spørsmål, en beskjed og litt sosial prat som jeg tok initiativ til. Helt konkret kan jeg si at jeg ba min bror om å kjøpe gave til vår stefar, og sa at gaven gjerne kunne være filmer men ikke av det voldelige slaget som f.eks "Gangs of New York".

Grunnen til at jeg spurte om dette var at jeg ikke kunne være tilstede grunnet sykdom, dette var da innholdet i den sosiale delen av samtalen. Et spørsmål, en beskjed og en liten sosial del.

Forslaget til hva vi IKKE burde kjøpe kom av en samtale jeg selv hadde hatt med vår mor tidligere på dagen, hvor det ble sagt at slike filmer, eksemplifisert i "Gangs of New York" ikke var tingen for vår stefar. Vi snakket lenge og vel om litt av hvert, en hyggelig familiær samtale.

Litt seinere på ettermiddagen snakket jeg igjen med min mor, for å høre litt om bursdagen, gaver etc. Lattermildheten boblet mer eller mindre ut av meg da hun fortalte hva min oppmerksomme bror hadde kjøpt til var stefar. Han hadde riktig nok kjøpt filmer, opptil flere stykker. Og en av dem var, "Gangs of New York". Videre sier mamma at han kommer nok til å bytte den, for han har den fra før men har aldri sett annet enn starten da han syntes den er så fryktelig brutal. Jeg satt flirende tilbake, det ble bare for komisk.

Min sambo, som og er av det særdeles observante slaget fikk dette med seg. Så da jeg luftet teorien om at kanskje jeg heretter skal snakke punktvis og luke bort de sosiale elementene, så mente han at det var lurt. For visstnok snakket jeg så mye, at i informasjonstrømmen ble beskjedene borte.

Konklusjonen ble lagt fram for min bror og han sa seg veldig enig i den.
Så min konklusjon av tilbakemeldingene fra disse to menn, er at alt annet enn spørsmål og beskjed på telefonen er rett og slett utenomsnakk. Dette er menn som begge må holde mange baller i luften samtidig på jobb, både av teknisk art og i samarbeid med andre. Så hva er det da med menn og deres relasjon med kvinner i familien? Bare tuner de ut fordi de antar at det som kommer er uinteressant, sagt før, av mindre verdi for det er ikke fotball eller data?

Men, jeg må opplyse om at spørsmålene er på bakgrunn av erfaringer med disse to. I andre sine familier finnes det sikkert menn som gjerne slår av en prat om løst og fast uten å miste hverken tråden eller innholdet.

Mens jeg ser folk gå på ski ute

2009-01-31T13:45:00.001+01:00

Sitter jeg inne og leker...
Øysteins tegneblyant er tingen

Dette lærte jeg på barnetv i går

2009-01-31T09:24:00.002+01:00

Mannen tegnet riktignok med blyanter, men jeg tok utfordringen videre og inn i PhotoShop. Avansert som jeg er i min kunstneriske utfoldelse.
Øysteins blyant er tingen.

Ettermiddags blues

2009-01-23T14:45:00.000+01:00

Morgen blues

2009-01-23T06:52:00.000+01:00

I dag fant toåringen ut at han skulle stå opp 5:45, det syntes mamma var litt tidlig. Men, han hadde litt å gjøre, litt å føre så da ble det sånn. 5:55 sto vi nede på kjøkkenet, gutten blid som ei sol, mamma litt mer dempet. Siden vi allerede var oppe var det jo like greit å gjøre noe nyttig, så jeg startet å rydde bort det som skulle vært ryddet i går. Den lille doser`n er jo mildes talt begeistret for å hjelpe til med å tømme oppvaskmaskina, så vi startet med det. Dessuten er mor en smule ute av vater i ryggsøyla om morgenen så da passer det å ha en liten kar rett over meter`n som kan ta den nederste delen.

Da det var gjort gikk Frøken Effektiv i gang med å vaske og koke flasker, babyen som ikke er så baby lenger men 8mnd trenger jo noe reint å drekke av. Så var det papp, det blirjo endel av det på kjøkkenet i en husholdning på seks. Mens jeg sto og puttet den ene melkekartongen oppi den andre, står gutten og ser lurt på meg. “Det var lurt mamma, det var lurt!” sier den fine gutten med den lille stemmen sin full av begeistring. Da gjør det ikke så mye å stå opp i otta lell tenkte mor, den tanken fikk jeg ha til jeg skulle i gang med siste ladning babyplast.

Da kastet gutten fra seg HinkelPinkel og MakkaPakka, som han 5 sekunder tidligere begeistret gikk å koste på. Han kastet dem med en grovt sukk som var en 13 åring verdig. Noe han har plukket opp etter sin søster på ni, “going on thirteen”.

Vel, tenkte gutten skriker jeg bare høyt nok så får jeg det som jeg vil.

Og før jeg visste ordet av det ryddet jeg resten av kjøkkenet bærende på en 2 åring på hofta!

Utrolig hva man får til med en hånd og rett motivasjon når forkjølelsen dundrer i hele kroppen og hode føles som om det skal sprenges.

Og det før griningen startet.

Slanking på bekostning av sultne

2009-01-22T20:25:00.000+01:00

Det finnes en plante som skal dempe sultfølelsen, den brukes til "vidunder" kurer som faktisk skal virke. Må innrømme at da jeg hørte om denne, ble jeg interessert og ønsket å finne ut mer. Og i følge noen reklamer jeg snublet over, skal den være super effektiv, hos de den faktisk virker på. For det er da selvfølgelig ikke alle som har effekt av den. Men som reklamen videre forteller, man oppnår best resultat om man trener og går på diett ved siden av. Pussig nok.

Christina og Rolv Hjelmstad har et nettsted om urter.
På dette nettstedet kommer det endel skremmende informasjon frem:

Hoodia har i uminnelige tider blitt spist av såkalte ”buskmenn” i Sør-Afrika. Ved å spise en skive av hoodia to ganger daglig kunne jegere av San-folket undertrykke sultfølelsen og fremdeles beholde sin energi på to til tre dager lange jaktturer. På den måten kunne de bringe byttedyrene med seg hjem uten å spise av dem på turen, noe som var god skikk i disse områdene av Afrika.

Om hoodia vil være til så stor hjelp for folk i den vestlige verden som reklamen påstår, gjenstår å se. Min mening er at hoodia er en urt som vokser i Afrika for at den skal kunne hjelpe mennesker der til å overleve når de er på vandring gjennom ørkenstrøk med lite mat. Prinsipielt mener jeg av vi i Vesten primært bør søke etter legemidler i planter som vokser i vår egen del av verden. Det er uansett et paradoks at verdens overvektige skal finne et appetittdempende middel i et område av verden hvor mange mennesker sulter, og at den farmasøytiske industrien i Vesten nok en gang skal kunne gjøre seg rik på ressurser fra den fattigste delen av verden. Hvis hoodia som medisin blir en bestselger, må det sørges for at de fattige stammene i Afrika får en del av kaka, slik at dette ikke blir nok et eksempel på at den fattige og sultne del av verden hjelper de rike, uten å få noe tilbake.

Så da kan de av dere som har kjøpt eller har tenkt til å kjøpe produkter med dette virkestoffet, skamme dere hele veien til helsekostbutikken/apoteket eller netthandelen.

2009 så langt

2009-01-21T23:27:00.000+01:00

Så langt har det nye året bydd på:
Barn nr 3, 2 år. Syk en uke, hoste, feber, generelt ute av vater. Vikarlegens hjelp endte i overdose med efedrin. Det var ikke noe pent syn.
Overlapp et par dager, med barn nr 4, 9mnd. Hostet i en uke, så kraftig at det ender i oppkast, noen dager feber, jeg har nå oppdaget en og annen prikk?? Far nr 2, 37 år. Syk en dag, rennaræv og hodepine. Mor, nr 2, 33 år, overlapp med far, nedsauset, bomull med bly i hue, sirup i nesa og dotter i øra. Barn 1 og 2, vel de er antagelig neste på lista....

Så bloggen forblir rimelig tynn, uten nærliggende planer om dypdykk, spenning, storslagen humor og fantastiske skriblerier. Og det er selvfølgelig ene og alene grunnet den særdeles syke familien......

"Dokka kjører bil"

2008-12-27T19:41:00.000+01:00

Toåringen hoppet opp og ned mens han klappet i hendene sine, det er avansert gymnastikk for en liten kar. Årets første julegave av interesse var i ferd med og pakkes ut.

"Bil" hvinte han overbegeistret da han så et par store hjul. Begeistringen avtok ikke da vi kunne skimte en nydelig rosa dokkevogn med blomster på.

Oppe i vogna lå en liten dokke, med blå dress og lue. Gemalen og hans svoger vekslet oppgitte og overbærende blikk da vognen kom frem i all sin herlighet. Toåringen tok sakene nærmere i øyesyn, løftet dokka opp kastet den deretter ned i vognen igjen og ropte begeistret "dokka kjører bil" før han satte fart og raste avsted.

Seconds

2008-12-11T19:57:00.001+01:00

Om lønna mi hadde kommet i en fem/seks ganger så stor variant så skulle jeg kastet meg rundt og kjøpt et slikt bilde. Dette er nok solgt for lengst, men for en fabelaktig ting å ha på veggen....

Bildet, Seconds og fler av Marius Engstrøm ligger ute til skue på Galleri Haaken sin hjemmeside

Jeg blogger, altså er jeg?

2008-11-22T08:33:00.002+01:00

For en stund tilbake la jeg ut et blogginnlegg hvor jeg utleverte meg på en måte som føltes ny og ukonfortabel, jeg ville aldrig gjort det slik før jeg hadde blogg. Men da jeg så det på "trykk" kom jeg frem til at jeg ikke ville utlever meg på den måten selv om det var på en anonym blogg. For, om noen kjente skulle snuble over min "private" anonyme blogg så er muligheten for at de kan kjenne meg igjen tilstede. Så jeg gikk inn og fjernet blogginnlegget, og følte meg i grunn litt lettet.
Ved en tilfeldighet, noen uker etterså, snublet jeg over en link til Sonitus hvor dette innlegget og ett annet av mine innlegg ble presentert. Plutselig fikk jeg en litt småstressa og nervøs følelse, og med et lett dunkende hjertet gikk jeg inn. Da jeg klikket på linken kom selvsagt ikke innlegget opp, for det hadde jeg slettet. Men det merkelige var at jeg ble skuffet, skuffet over at jeg som nå var blitt "publisert" hadde fjernet innlegget. Den andre linken funka, og jeg kom rett inn på det gjeldene innlegget. I min begeistring over at noe av mitt var ansett som leseverdig, gikk jeg inn og la ut mitt selvsensurerte innlegget. Jeg tenkte, nå lar jeg det stå til. Jeg har jo berømmet andre for at de byr på seg selv, for det gir meg noe når det gir av seg selv, sine tanker, opplevelser og ideer.

Så tenkte jeg ikke mer på det før i går, hvor det slo meg. Så enkel jeg er, alt som skulle til før jeg valgte å gå over egne grenser, by mer på meg selv enn jeg egentlig var konfortable med, var at noen så og anerkjente det jeg hadde bydd på. Hvor er min integritet?

Eller var det at jeg reflekterte mer rundt hvorfor jeg opprettet bloggen, og bevisstheten rundt prosjektet mitt om å komme opp og ut av dvalen og det nøvendigvis må koste noe? Jeg har blitt mer flink til å by på meg selv på andre arenaer, flinkere til å åpne opp og dele mine svakheter og problemer med de nærmeste. Selv om jeg fremdeles føler et visst ubehag om enkelte trår innen for grensene mine, så merker jeg at det er det som skal til for å komme litt under overflata i relasjonen med andre mennesker. Jeg har selvfølgelig ikke det behovet ovenfor alle og enhver, men det er klart det er fint å kunne få en nær og god relasjon til folk man ofte omgås. Så da er jo bloggen en fin måte og sette ord på, kjenne på og venne seg til tanker man egentlig ikke er klar for å si høyt. Eller blir det hele bare patetisk og uten integritet?

Ville jeg gjort det under andre forutsetninger, om jeg hadde oppdaget linken en annen dag, i en annen sinnstemmning? Eller selger jeg meg så lett...
Dette er tanker jeg må tenke mer på kjenner jeg. Anerkjennelse, og dens betydning...

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Lykke kan kjøpes, om enn kortfattet

2008-11-21T19:26:00.000+01:00

Ahhh.....i dag har jeg kjøpt meg lykke, det kostet 79,-kr for 500ml ren lykke. Og det var så verdt det, så ubeskrivelig verdt det. Det triste er jo det at jeg nettopp har oppdaget Ben and Jerry is, før var det Haagendaz som var høydepunktet når det kom til is. Men, etter kun å ha prøvd meg på to andre varianter dukket altså denne opp. Og nå er det helt uaktuelt å kjøpe noe annet på en stund, for hjelpe meg dette er isen som har vaska seg og dratt på seg fin skjorta. Den er bortimot perfekt, det eneste jeg finner som trekker ned en størrelsen og formen på sjokoladebitene. Men, vi snakker om bagateller, men skulle den vært perfekt hadde det i stede for fiskeformede sjokolagebiter vært tynne sjokoladeflak som smelter på tungen....

I min iver her nå skrev jeg P i stede for T i tungen, mulig det var underbevisstheten min som satte meg på en tanke jeg må innrømme var litt festlig. Hm....

Moro, uten mening

2008-11-16T13:31:00.003+01:00

"I wrote a song to him, and that is way more than any words can say".....Sitat fra serien Ungkaren som jeg helt klart kommer til å se mer av om jeg snubler over det en gang til, for makan til hysterisk og ufrivillig humor skal du leite lenge etter. "I hope he sees me more than just a songwriter"...

Korsvoll på norske bloggkart

Moro, med mening

2008-11-16T12:48:00.001+01:00

Dette er en gammel "stripe", som sikkert mange har skrevet og kommentert. Men ny for meg.

Demokratisering av skolen

2008-11-13T19:09:00.000+01:00

Jeg blir tidvis litt oppgitt over skolen og dens forventning til at jeg som forelder skal kunne være norsk, matte, engelsk, historie, geografi og religionslærer. Det går ikke en uke hjemme hos oss uten at jeg må bite tenna sammen og telle til ti for å samle krefter og tålmodighet, samle alle mine pedagigiske grep og forsøke å strekke til for mine barn som leksehjelper. Og gang på gang mislykkes jeg. Og da tenker jeg, hva faen..... Jeg er pr. def pedagog, jeg pr. dags dato hjemmeværende.

Altså skal jeg kunne ha tid, og kompetanse til å stille opp til en viss grad selv om jeg ikke er lærer. Men på tross av mine anstrengelser så må jeg erkjenne at jeg ikke strekker til, faktisk vil jeg dra den såpass langt at denne rollen som leksehjelper forringer min relasjon med de eldste barna. Når frustrasjonen er som verst,for barn som må jobbe ekstra for å mestre skolen, kommer mamma og skal hjelpe. Ringer det ingen bjeller i skoleverk, ringer det ingen bjeller som sier at ufaglærte personer kan rett ut sagt bedrive vranglære og skape ennå mer negative holdninger rundt fag som i utgangspunktet oppleves som vanskelige? Om ikke elektrikeren rakk og bli ferdig med alle koblingene, varmekablene og lyspunktene ville du gått inn og gjort det?

Mulig denne sammenligningen ble litt "far out" men jeg opplever det som en byrde som legges over på oss foreldre. Klart vi skal følge opp skolen, ha kontakt og vite hva unga våre driver med. Det handler ikke om det. Det handler om den totale mangelen på demokrati og likhet, for det er utrolig hvor ubalansert det blir for norske skolebarn. Noen har ressurssterke foreldre som har mulighet, kompetanse og tid til å bidra for å hjelpe barna sine. Andre forsøker men evner ikke, noen kan rett og slett ikke språket. Det er en del som har flere enn ett barn og da det blir vrient å følge opp lekser, fritidsaktiviter, kost, kos og annen familielogistikk. Når barn blir frustrerte fordi de ikke mestrer ett eller flere fag, så er den nærmeste å ta frustrasjonen ut på foreldrene. Og da står man der, og skal forsøke å bidra. Med et utgangspunkt så lite gunstig som over hode mulig. Og i tillegg til at situasjonen blir konfliktfylt, så kan den skade mer enn den gagner da alt blir negativt. Og konflikten tar man ofte med seg inn i andre elementer av familielivet. Barna får en negativ fokus rundt seg, lekser og skolefag.

Det kan da ikke bare være meg som opplever dette som vanskelig, og da tenker jeg hvor ille det er. Jeg som faktisk har en del forutsetninger tilstede for å hjelpe barnet mitt med lekser, og tidvis får det til. Men ofte blir det en kilde til konflikt og utrivelighet. Hva da med de barna som har ressurssvake foreldre av ulik karakter, enten det er tiden som ikke strekker til pga turnusjobb, mange barn, språkvansker eller barn av misbrukere, barn i hjem hvor foreldrene stort sett prioriterer seg selv etc. Det blir så grunnleggende urettferdig...

Sjarmerende bratz

2008-11-10T20:40:00.000+01:00

Hva ønsker du deg til jul da, ble eldste gutten spurt om. Kommer ikke på noe svarte han, det er jo lett å huske!
Smarte bratz vi har i hus ja...

"Se flua"

2008-11-10T17:13:00.000+01:00

"Se flua" sa sønnen min på snart to da jeg forsøkte å si i fra om at å tegne på veggen, det er ikke lov. "Ikke tegne på veggen" sa jeg, "det er ikke lov". "Se flua", sa han lille. "Ikke lov å tegne på veggen, ok?" Sa pappa. "Se flua", sa den lille doser`n". "Doser`n, det er ikke lov å tegne på veggen", "se lillebror sa Doser`n". "Ja, men det er ikke lov å tegne på veggen", "se flua" sa han lille mens hans far i et dårlig forsøk på å skjule at han flira, hosta og harka litt. Ennå ikke fylt to, men lell en mester i avledning. Tidvis litt vrient å holde en stø og oppdragene rolle ovenfor de minste i familien.

Trening gir mening

2008-10-31T22:26:00.000+01:00

Denne uka har jeg vært på ekspedisjon med barnevogn i marka. For en tur! Gikk ca 1,5mil alt i alt. Du vet du gjør en hedelig innsats når du får annerkjennende nikk fra folk i nikkers og anorakk underveis. Oppover og nedover på nysnø med barnevogn, det er så jeg må skryte av det selv ja. Og med en liten pause underveis, med kakao og hyggelig samvær med 5 andre barnevognpuschere. Men, stakkarn oppi vogna syntes det ble i kjedeligste laget da det var 4km igjen, så det ble 4 lange km......

Anonymitet på nett, det er farlig det!

2008-10-14T23:34:00.000+02:00

Nerdegutten jeg bor med kunne opprømt fortelle om en artikkel han hadde snublet over. En artikkel om voksnes holdninger til anonymitet på internett, og de skadelige aspektene ved det.
Den skal visst ha stått i New York Times. Ikke fordi han leser alle mulig spennende utenlandske aviser, men den var visst noe for han mente en bekjent som har bodd i det store spennende utlandet og leser aviser derfra.
Samme tema dukket opp i dagens utgave av Dagsavisen.

I følge Elza Dunkels som nettopp har skrevet en doktorgrad om barn og unges nettbruk, er anonymitet på nett direkte farlig. Vi voksne bør heller oppfordre til vettug bruk, og åpenhet enn å oppfordre dem til å skape et anonymt univers hvor de kanskje går over egne grenser. Kanskje et poeng? Hun sammenligner "hysteriet" med 80-tallets forestilling om videovoldens fordervelse.

Hm, har ikke funnet ut av hvordan jeg skal legge inn hyperlinker på orda. Må forske litt, så her er linken i url adr (heter det ikke det?). Sukk, novisen i blogging burde jo ta et lynkurs hos sin egen Nerdegutt, men foreløpig er det min lille hemmeighet at jeg gjør et forsøk på å blogge. Babysteps;)

Post publisering: Etter et kjapt søk på det farlige nettet fant jeg jammen ut av det. Læringskuven er bratt:)

End of the world as we know it

2008-10-13T22:45:00.001+02:00

Jeg har ikke ledd så god på lenge som jeg nettopp gjorde under et innslag i Store Studio. Etter først å ha pinet meg gjennom et innslag med Pushwagner, som så ut til å skremme livskiten av Anne Lindmo, så kom innslaget som satte latterkicket inn for alvor. Det finnes en skole, en skole som i tillegg til å lærer elvene å presentere seg på best muligmåte også lærer dem å ta skit. Det er skolen for de som vil på tv, de som vil bli reality stjerner. Jeg ble sittende småfnisende og se på helt til de kunne fortelle at de hadde en gjestestjerne tilstede, en som kunne hjelpe dem på veien til å oppnå drømmen sin. Og det var ingen ringere enn han som kom som nr to, tre eller fire i et"pet stylist" realyty show!!!!

Og der gikk småfliringa over i det nærmeste jeg har vært en latterkrampe dette året.

Høst

2008-10-12T18:50:00.000+02:00

Ute på vandring en fin gråværsdag, høsten er absolutt undervurdert.

En tidligere kollega av meg sto gjerne og drømte seg bort når han så trær. En fin egenskap.

Halleluja

2008-10-08T18:56:00.000+02:00

Som hjemmeværende over en lenger periode har jeg latt mitt indre forfalle, ytre og forsåvidt men slikt tar man jo nærmest som en selvfølge. Uansett, jeg har sitti forran tv3 og latt det skje. For det er der det skjer, forran tv3 at ting forfaller. Om jeg så hadde et snev av en intellektuell arterier, intelligent vene eller en kunstnerisk åre, vel så er de tette. Klogget sammen av gørr fra diverse "shady" medier med tv3 i spissen.

Jeg har levd i en familiær babyboble hvor mine medieinput har kommet fra fordummende medier i den tro at det har vært så avslappende og avkoblende.

Siden jeg nå har fått nattesøvnen tilbake, etter noen uker med ustrategiske valg av soveplass for den minste, har jeg innsett at her må noe gjøres. Så nå kjører jeg på med total oppussing både på loft og fasade. Man gjør da noe med sitt fysiske ytre og må vite. Så i dag, etter trening gikk jeg til innkjøp av magasiner. Og nei, det var ikke av den glossy varianten men av dem mer iformative. Og til min store overraskelse kjente jeg snev av engasjement, noe jeg forsåvidt har savnet siden jeg avsluttet studenttilværelsen. Trist, men sånn er det nå altså. Så mitt totalrenoveringsprosjekt har fått en pangstart.

Utfordringene kommer sikkert til å stå i kø da totalrenoveringsprosjekter er som regel tre ganger så tidkrevende, tre ganger så dyrt, kranglete, og ikke minst avhengig av innsats fra alle innvolverte. Med det i tankene tror jeg at det er på tide å frede noen timer, noen timer på ukebasis borte fra bleiebarn og leksehjelp. En fredet liten oase med input fra noe annet enn sitcom, glossymagasiner og tabloidpressen. Ikke at det er noe galt sånn generelt med noen av de nevnte, men når det er den eneste ingrediensen, vel da blir det gjørmete.

På leiting...

2008-10-06T20:56:00.000+02:00

Bandet On har en fabelaktig versjon av en spansk folkesang som heter "La Bruja". Den er på albumet "From Now On". Tenkte jeg skulle legge den ut her, i tilfelle en skulle titte innom og få en veldig hyggelig opplevelse. Men dengang ei, har søkt og lett på youtube men helt håpløst å finne akkurat den versjonen.

Så da legger jeg ut en annen fin låt i stede, uten sammenligning forøvrig:)
Therapy med Misery

Definering av situasjoner

2008-10-05T00:36:00.000+02:00

For at vi skal forstå verden rundt oss har vi mennesker et intens behov for å definere folk, situasjoner, stemninger etc. Vi tolker, analyserer, definerer og konkluderer. Dette gjør vi uten å nødvendigvis være så bevisst i prosessen. Noe vi strengt tatt bør sette mer fokus på. For vi gjør jo alt dette med utgangspunkt i eget erfaringsgrunnlag, vår egen database av inntrykk, erfaringer, kunnskap etc. Dermed vil samme kontekst defineres ulikt avhengig av databasen til den som er i konteksten.

Dermed er konkludering ofte kilde til konflikt. Den pågående saken om Ali Farah er et eksempel på dette. En sak som fikk politiske undertoner etter å ha vært på alles lepper, og ett bilde gikk igjen. At han lå blødende på gresset. Jeg og mange med meg fikk da inntrykk av at ambulansesjåførene hadde forlatt ett utslått menneske. Det gjorde inntrykk!
Nå er det selvsagt alltid fler en to versjoner av en historie, det vet de fleste av oss. Men dette bildet levnet ingen tvil, her var det rasisme!

Så leser jeg Amagasinet, og ser mennesket bak rasismestempelet og det gjorde inntrykk. Ord som hekseprosess og gapestokk poppet opp i hodet mitt. For hvor fort er det ikke å felle en dom over noen, i hvertfall når man ser bilde som understreker ens mistanker. For vi vil jo så gjerne ha et enkelt bilde av virkeligheten, forstå situasjoner og kjenne virkeligheten.

Disse menneskene har gått gjennom en uthenging og stempling, uten å ha fått tatt til motmele. Og den stakkars familien som ble rammet da ektemannen og familiefaren ble slått ned må forholde seg til dette i etterkant av en tragedie som har kostet dem så enormt mye.

Om vi bare klarte å være mer nyanserte og interesserte i hva som egentlig skjer, i stede for å være så sensasjon og skandale jagende......

Huff, månedens store sukk.......

FabelAktig fotokunst

2008-10-04T23:52:00.000+02:00

Emily Allchurch er en fotokunstner jeg snublet over i et fotoblad. Jeg har hverken greie på kunst eller foto, men jeg tillater meg å ha preferanser om begge temaene lell.

Hun driver med digitalmanipulering og tar hundrevis av eksponeringer som hun setter sammen. Disse danner fotografier som fremstår som ekstremt detaljerte fantasibilder. Hun kaller prosjektet sitt "Urban Chiaroscuro".

Å speile seg selv, for andre....

2008-10-04T21:44:00.000+02:00

Det er alltid interessant med mennesker som er rett fram, snakker rett fra levra som man sier. Det kan i lengden bli litt kjedelig med personer som ikke vil mene noe i redsel for å støte andre. Eller kanskje det rett og slett er redsel for at ikke alle skal like en. Mange bærer jo med seg et "flink pike" syndrom, eller "people pleasing" syndrom. "På den ene siden, bla bla bla og på den andre siden, bla bla bla", en del av oss befinner seg der oftere enn nødvendig. Andre, burde prøve den tilnærmingen av og til....

Å ta på seg andre briller kalles det, det finnes jo mange sett av dem.....

Men så har du dem som alltid må mene noe, uansett hva emnet er. Og som gjerne tar tydelige standpunkter uten å nødvendigvis vite mye om det som det taes standpunkt om. Og her må jeg innrømme en av mine mørke fordommer klør meg litt på samvittigheten, for i denne gruppen kategoriserer jeg FRP velgere. Klare og tydelige standpunkt, noe de berømmes for av sine egne, om ting de strengt tatt kanskje ikke vet så himla mye om.

Bevares, jeg kan være kjapt ute med å konkludere selv noen ganger. Tro jeg vet, fordi jeg har lest overskrifter. Vi har vel alle vært der på ett eller annet tidspunkt, særlig i alderen 13-17, men for de fleste av oss slipes det litt ned ettersom man forhåpentligvis blir litt klokere.

Jeg møtte en dame for litt siden, i en setting hvor folk ofte er forståelsesfulle og lite dømmende. Tilsynelatende, i hvertfall. Men denne dama, hun sa akkurat hva hun mente om både det ene og andre uten å framstå som en sinnatagg. Hun bare sa meningen si, konkluderte med ett og annet for så å praktisere det hun nettopp hadde konkludert med var noe uansvarlig, lettvint og middelmådig tøys. Og da slo det meg, at det er blitt fryktelig vanelig at vi isenesetter oss selv, vi definerer oss selv ved første møte. Folk har det så travelt med at andre skal få vite hvem de er og hva de står for. Hvilke valg man tar og verdier man har, det blir så travelt at man ikke rekker og henge med selv på sin definisjon av "jeg`et". Så, man sier en ting for så og gjøre en annen ting.

Ikke et uvanlig fenomen akkurat, men det jeg har merket meg har blitt mer og mer vanlig når jeg møter nye mennesker, er at folk snakker mer og mer om hvem de er. Kanskje det kommer i kjølevann av nettsteder hvor profiler skal dannes, presentasjoner skal gjøres kort og konsist og man skal definere seg selv for folk som ikke får dannet annet bilde av deg enn det du legger frem selv.

Det var engang en sommer....

2008-10-03T09:35:00.000+02:00

Nå er det bare å innse at sommeren er over, den regner, regner, regner bort. Dahliaene i min hage står i full prakt og bryr seg ikke ennå, men når frosten kommer så gir de seg. Om ikke jeg er såpass driftig at jeg evner å grave knollene opp, tørke dem og pakke dem bort. Kjenner jeg meg selv rett, kan det hende det ikke blir gjort, vet ikke helt hvor jeg skulle ha lagret dem.
Litt synd, for dem er veldig flotte.
Denne heter Art Deco:

Viktige ting

2008-10-02T23:32:00.000+02:00

"Å, hva skal du som er så viktig da?" sa han da hun minnet han på at han hadde sagt han kunne hente i barnehagen denne dagen selv om han skulle levere.

Det er ikke alltid så viktig hva man gjør, bare man gjør noe annet tenkte hun i sitt stille sinn.

Men ikke så viktig at det er verdt å lage en konflikt av det...

September i farger 3

2008-09-26T09:08:00.000+02:00

Har kost meg med å ha litt fokus på fargene rundt meg i det siste, og det er mye flott i september. Selv ei med begrenset begeistring for gule og oransje blomster har latt seg imponere.

Høstfargene er jo et kapittel for seg selv, legger inn noen bilder jeg har knipset på min vei. Tror jeg må lære meg mer om fotografering, og tjuvlåne gemalens utstyr. Da min kjære er en uforbedelig gadgethore, så har vi fotoutstyr i hus til summen av en liten bil. Så, da bør jeg vel igrunnen gjøre noe med kunnskapsnivået mitt rundt tekniske muligheter med kamerautstyret.

Problemet er dog ikke bare min mangel på intuitivitet rundt tekniske finesser, men også min mangel på styrke og utholdenhet. Bør ha løftet en og annen manual for å ta i bruk det kamera. Men, starter jeg med den letteste og mest brukervennelige linsa og kjører på med auto så skal det vel være mulig og knipse litt uten å bære seg skakk.

Fine markblomstene har ikke gitt seg ennå....

September i farger 2

2008-09-26T08:55:00.001+02:00

På tross av at enkelte ikke har sin egendefinerte personlige hage, stopper ikke det dem i kreativ utfoldelse til glede for oss som går forbi.

Her er det noen som virkelig har jobben nå når frosten snart setter inn, imponerende når folk har mase Dahlia/Georgine knoller i jorda.

Musikk, del 1

2008-09-22T18:28:00.001+02:00

Denne sangen oppdaget noen venninder av meg og jeg da vi så en film. Er ikke noe stor Elton fan men denne sangen kan jeg like.

Amming og mamming

2008-09-22T12:53:00.000+02:00

Etter å ha fullammet to barn frem til ca halvårsstadie, og nr tre delevis må jeg si at jeg er lei av å amme. Men samtidig kan jeg se ned på minstemann og tenke litt sårt at huff, dette er siste gang. Men med sistemann har jeg ikke vært fundamentalistisk når det har kommet til amming, han har fått erstattning på flaske. Der er det sagt, der har jeg avslørt meg selv. Han har fått erstattning på tross av at jeg har hatt melk. Slikt gjør man vel ikke, ikke uten en god forklaring i hvertfall. Og forklaring har jeg, bevares. Om den er god er en annen sak. Men, skal ikke komme med forklaringen her.

Når det kommer til morsmelk og erstattning har folk sterke meninger, meninger om hvordan ting bør gjøres både for en selv og andre. Men samtidig er ammende mødre gjerne fryktelige forståelsesfulle og hjelpsomme ovenfor de som ikke får det til. For det er mange som får det til og har mye kunnskap.
Vel og bra så langt.

Men, så har du de som gir barna sine morsmelk på flaske. Finnes mange årsaker til at man velger den løsningen, men det som ofte skjer om du er sammen med noen av dem er at de sier "Det er morsmelk altså, jeg har pumpet meg. Jeg gir ikke erstattning". Og der, med dem kommentaren forringes illusjonen om at det finnes forståelse for de som gir erstattning på flaske. For de fleste av oss vil jo det beste for barna våre, og morsmelk er jo det beste. De som ikke får det til, må nøye seg med nest beste noe de færreste vil. Og med et slikt utsagn, signaliserer man at noe annet enn morsmelk på flasken er uhørt.
Énkelte som sliter med amming kommer til et punkt hvor de må må velge amming eller mamming. Alt dreier seg om å forsøke å få i babyen mat, døgnet rundt. Ingen kos, bare frustrasjon og tilslutt innser man at slaget er tapt. Og da trenger man ikke høre uoppfordret at "det er morsmelk altså, jeg har pumpet meg. Jeg gir ikke erstattning".

Ammetåke

2008-09-22T10:56:00.000+02:00

Har hatt noen svimete øyeblikk etter sistemann kom på vårparten. Med 3,5 unger i hus er det ikke til å unngå at det tidvis går litt overstyr. Man skal jo være så innmari effektiv i hverdagen og når man da endelig skal ut på vift, vel da går det som følger:

Du får mistanke om at du er i ammetåka når du ser i bilspeilet at din nøye pålagte øynesminke ikke er avsluttet med maskara

Du får det bekreftet når du oppdager, på vei inn til Øyafetivalen at du har glemt billetten igjen hjemme.

Rydding og organisering

2008-09-21T19:15:00.000+02:00

Jeg står midt oppi tidenes klesrydde prosjekt. Og som i ethvert prosjekt må det organisering til, og når man skal organisere vel da må man kategorisere.
Men, hvem visste at det kunne dukke opp så mange kategorier for undertøy underveis. ikke rart dette tar tid. Hjelpe meg!!! Når det gjelder truser er det ikke nok med at det skal sorteres etter farger og evnt mønster, hverdag og "fest" men man skal jo og sortere etter form. Man har da både vanlige og g-streng. På tross av at jeg ikke liker g-streng har jeg nå 4 kategorier av dem.

Og hva med det fine undertøyet som aldri er blitt særlig brukt, og nå er for lite....Vel, må jo ha egen kategori det og.

Vel, da det var gjort var det over på sokker, også her har man sortert etter farger og mønstre. Dessuten finnes det jo steps, eller Røkkesokker som det og kalles. Også disse etter farge, og når man trodde det ikke fantes fler kategorier. Vel, da finner man jo ut at steps også kommer i nylon. Da oppstod det et øyeblikks forvirring. Skal de sorteres under strømpebuksene, som også hadde fått ett sett kategorier (Sorte hverdags, sorte fest, lyse, netting, mønstret, fargede, knestrømper, steps-eller skal de under sokker??).
Det hele kulminerte i at det var ikke mulig å ha så mange kategorier med det antall "skuffbokser" jeg har. Så IKEA here I come

Urbane uttrykk i åpne strøk

2008-09-21T12:21:00.000+02:00

I en av Oslopressens aviser så jeg en litt søt notis her om dagen. Det var noen gatekunstnere som hadde forvillet seg opp til Lofoten, og spurt om lov før de startet med å sette kunsten sin på nedslitte og falleferdige hus. Vet ikke om hva som var søtest, gatekunst i havgape eller at de hadde spurt om lov. Men, resultatet må jo glede de som ferdes der oppe. Jeg, som bare så et lite bilde i avisa ble jo henrykt over det jeg så. Dermed fikk jeg lyst til å vite mer om kunstnerene bak dette prosjektet. Det eneste jeg vet om gatekunst er at det er en som kaller seg Banksy, som de færreste har sett. Men de fleste har hørt om.

Kunstnerne i dette prosjektet kalte seg dolk & pøbel, dermed var det jo bare å google i vei og man fikk opplyst seg selv en smule. På hjemmesiden til kunstnerkollektivet Wooster var det ennå fler bilder, legger inn noen da jeg syntes de var fine.

Brusstopp

2008-09-20T00:22:00.004+02:00

Hjelp, nå må jeg slutte med all denne lettbrusen. Får jo f...n ikke sove!!!
Jobber jo ikke bare med miljøprofilen min, jobber vel strengt tatt med meg selv på flere plan om dagen. I første omgang er det vel helsa, er jo liksom det som skal være det viktigste om man skal være litt korrekt. Men, da er jeg jo ikke ærlig og det skal man jo være. Jeg vil bli fit.....

Men, veien dit er jo milevis, så jeg får nøye meg med at de gamle klærne "pre" tette fødsler skal passe. Er jo et relativt tungt mål å nå i seg selv.

Så, jeg har nå startet å trene. Startet for en mnd siden, og føler at jeg har fått til endel på tross av barn overalt og litt lite egentid. På kostfronten er det ikke så halv gæærnt heller, men når helga kommer så skjer det jo en og annen glipp. Problemet er vel i stor grad min hang til sukkerfri colabrus, my drug of choise er tab-xtra. Innbiller meg selv at det må være lov, for da får jeg dekket søtbehovet med noe "ufarlig". Ufarlig i denne sammenheng vil si, kalorifattig. Men jeg må jo si det at overbevisningen min tidvis rakner, har vel en viss fornemmelse om at den brusen opprettholder og forsterker søtbehovet. Dessuten føler jeg meg litt white trash med brusglasset ved min side gjennom hele uka mens jeg ser tomflaskene hoper seg opp.

Tror høstens store satsing skal være å kutte ut brus, og kutte ut noe er jo aldrig lett så jeg får vel erstatte det med noe. Vann drikker jeg mye av uansett, så te får vel bli mitt nye drug of choise. Jeg pimpa påskete over en lav sko i påsken, dessuten så har jeg jo et helt lager med te. Er litt sånn notorisk tehandler, som ikke drikker så mye te. Tror det henger igjen fra Natur og Ungdom tia. Innbiller meg at jeg liker å sitte inne på en kald høstkveld med stearinlys, teppe, varm te og en god bok. Når sannheten er at jeg sitter inne under spotlightene, ser tv og drikker brus på tross av at jeg faktisk liker det førstnevnte. Det siste er liksom bare mer tilgjengelig på et vis, sikkert bare vås men blir lett til at tv`n fanger........Sukk

September i farger 1

2008-09-20T00:22:00.002+02:00

I hagen hos meg blomstrer Dahlia blomstene om kapp. Da snegler og klypedyr er særdeles begeistret for disse fabelaktige blomstene har jeg valgt å ha dem i krukker av ymse slag.

Dette er et litt pussig eksemplar, enormt store blomster i rosatoner med gul kjerne. Personlig er jeg ikke spesielt begeistret for gule blomster eller fargen rosa, men enkelte sorter vokser på meg merker jeg. Har begynt å like endel rosa blomster, og endel gule kan jeg tålerere. Fredløs er et eksempel på en gul jeg har begynt å få sansen for, det må være alderen. Plutselig liker jeg Rododendron, Flittelise og andre "gamlis" planter;)

Skal legge inn flere bilder av de flotte Dahliaene etterhvert.

Genisis

2008-09-18T23:20:00.000+02:00

For noen måneder siden startet jeg å følge noen faste blogger, etter det har jeg grublet litt på å opprette en selv. Ikke nødvendigvis fordi jeg føler jeg har så himla mye vettugt på hjertet for øyeblikket, men hvem vet nye tider kan komme. Ny visdom kan erverves, og formidligsbehovet kan gjøre seg gjeldende. Selv om man ikke surfer på toppen av Maslows behovspyramide for øyeblikket, så kan man jo komme dit en dag. Akkurat nå er det litt for mange små og store som krever sitt.

Jeg har latt meg fengsle litt av et par blogger, og er fasinert over hvor mye folk dokumentere og legger ut. Det snakkes jo så mye om nettvett og bevisstgjøring av ukritisk formidling på nett. Men jeg må si det er utrolig artig at noen byr så til de grader på seg selv. Rett og slett fabelaktiv syntes jeg det er.

I grunnen er det inspirerende, og av og til får jeg et dypt og indelig ønske om å bli et bedre menneske etter å ha lest andres blogger. Folk er jo så engasjerte, særlig i miljøsaken. Som gammelt medlem i Natur og Ungdom så klør det jo tidvis i samvittigheten. Forbruket er ikke akkurat minsket med årene. Så, jeg forsøker innimellom å jobbe litt med miljøprofilen min.

Dermed gjorde jeg som de fleste andre samvittighetsfulle borgere, jeg gikk til innkjøp av handlenett. Og når man går til innkjøp av handlenett, må man kjøpe tynne, hvite plastikkposer på rull. For noe må man jo hive avfallet i.

Da det var gjort, startet utfordringen med å huske og ta med nettene da vi skulle handle. Det var jo ikke gjort i en fei. Men da endelig det var rimelig indoktrinert i hverdagen, vel da fikk jeg så nok av de forbanna posene som revner for et godt ord. Så nå er vi litt tilbake til vanlig bæreposer, etter x antall tynneposer har revna på vei ut til søpla. Det føles litt kleint å ha "cava", men også litt kleint å ligge og pelle søppel. Men, forhåpentligvis går det over og vi er kjapt tilbake på "tynnpose" opplegget.

Oppdatering: Tilbake på tynnposkjøre

Vel, nå får jeg titte litt gjenom innstillinger og se hva slags grafiske og tekniske muligheter som ligger i denne bloggmalen.