Sporty Spice in slow motion

Trening gir mening er et uttrykk som har vært langt utenfor mitt vokabular størstedelen av livet så langt. Jeg har vel som de fleste andre hatt noen krampetrekninger som har pågått over noen måneder, men det har ikke vart. Så hvor meningsfylt det da har opplevdes kan jo diskuteres. Men trene bør man jo, og har man som i mitt tilfelle født endel barn blir det ennå mer viktig å komme i form. Min slagplan var derfor å starte og sykle til jobb med de to minste barna i sykkeltralle, det har jeg nevnt her før. Målet var å få mosjon som en naturlig del av hverdagen, også når sykkelsesongen var over. Og jammen har jeg ikke tatt meg selv i å jogge opp til fler ganger den siste tiden. Under parolen: "Blekfet by day, sporty Spise in Slow Motion by night" har jeg sett "joggelyset"!

Valg og medmenneskelighet

For å sitere en av Norges store bloggere Hjorten:

"Vi overlever fire år med Fremskrittspartiet i regjering skrev Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende for noen uker siden, og det har han selvfølgelig rett i. Vi overlevde årene med Quisling og Terboven, da skal vi nok klare å stå av noen år med Jensen og Sandberg også.

Men det hadde kanskje vært best å slippe?"

Jeg registrerer endel valgsnakk på Facebook strømmen min, men det er få som går hard ut og og hevder hvilket parti som bør stemmes på. Bortsett fra noen få som hevder at Frp er eneste alternativ. Frp er i grunn det partiet som nevnes mest, av de få som vil stemme på dem og en hel haug andre som mener at det er viktigere å advare mot Frp enn å fremheve eget valg.

Selv sitter jeg og lurer på hvor mange Frp velgere som sitter i Spania, hever sin trygd, nekter å lære seg spansk og klager på systemet, alkohol/bensinpriser og innvandringen "hjemme" i Norge. Men jeg tenker og at konsensus har aldri ført noen fremover, så uenighet er greit så lenge hensyn til at ingen samfunn er sterkere enn de svakeste medlemmene. Og det er sosialdemokratiet vi kan takke for at Norge er et såpass greit land å bo i, også for de mindre priveligerte...

Foto: VipsPips og PhotoShop

Markens røde

Tema i ukens TwitterPhotoChallange er "Markens Grøde". I den sammenheng tok jeg noen bilder av eplehaugen som er gjemt i et hjørne av hagen, bak trampolinen som troner over hagen som et vakkert smykke. Sukk, hva gjør man ikke for barna. Jeg forsøkte å få noe bedre dybdeskarphet men p.g.a mangel på lys og det faktum at jeg ikke alltid tenker på smarte triks som f.eks å skru opp ISO´n så fikk jeg ikke det til. Men kanskje det er like greit, er i grunn fan av bokeh i bilder...

Colours of the sun

Refleksjon er ukens tema på TwitterPhotoChallange, så jeg har forsøkt å fange refleksjon av fargene i sollyset. Da jeg etterbehandlet bildet i Colour efex pro tok jeg i bruk et filter som heter photo stylizer, her valgte jeg en gradering som gav mer fremhevelse av det orange og blå slik at disse komplementærfargene ble fremhevet. La så på en litt svak gradering av glamour glow for å gjøre bildet litt mykere.

Oslo reptilpark

De to eldste barna, to tantebarn og jeg var i Oslo reptilpark for noen uker siden. Det er et artig sted å ha med seg kamera, men nokså utfordrene da reptilene er bak skittene glassruter. Det gjør fotgrafering en smule vrient, i tillegg er det smått med lys. Derfor er det en nødvendighet med stativ om man ønsker å få noenlunde greie resultater. Takket være min forutseende samboer hadde jeg det med den dagen og fikk derfor tre bilder jeg er relativt fornøyd med.

Det øverste bildet med den grønne koseklumpen er redigert i Colour efex pro, for å "gjemme" skitten på ruta. Så på tross av at jeg er en novise både i foto og bildebehandlingsverden syntes jeg selv at bildet kom heldig ut av bildebehandlingen denne gangen. Jeg går fort i fella med å ta i bruk for mange av mulighetene, men denne gangen var det nødvendig med litt overdrivelse for å få bort det uønskede.
Slik er orginalbildet:
















Jeg er med i TwitterPhotoChallange gruppa på flickr og den uka jeg var i Oslo reptilpark var temaet former, linjer og kurver. Disse bildene ble og tatt med det i tankene:

Selvinnsikt del 1

Jeg har vært støttemedlem i div treningsentre siden tenårene, medlemskapene har startet og endt på samme måte. Jeg går hardt ut i tre mnd for så å betale for ubrukt tilbud de resterende ni månedene. Så nå har jeg kommet til den konklusjonen at å trene på kvelden er bortimot like tungt som å stoppe å spise pops når det er flere igjen i skåla. Altså bortimot håpløst. Men nå har jeg endelig innsett at treningsentere ikke er veien å gå, enkelte ting ting tar litt tid før det synker inn. Strategien fremover er derfor å legge mosjon inn i hverdagslogisikken, derfor kjører jeg Sporty Spice linja til og fra jobb. Tre til fire dager i uka er det sykkel med tilhenger med plass til to barn som gjelder. Dermed forbruker jeg mindre energi i tillegg, en såkalt vinn-vinn situasjon. Enn så lenge. Den store utfordringer kommer når gradene klatrer nedover termometeret og gatene blir glattere. Da må syklingen erstattes med noe annet. Jeg har ikke helt klart for meg hva det blir, men forhåpentligvis har jeg fått trening (mosjon er vel en mer ærlig betegnelse) såpass under huden at det går litt av seg selv. Treningsblogg får bli det nye fremover, så har jeg noe å fylle bloggen min med når jobb, familie og latskap skyver den mer litterære, dype og for ikke å glemme opplysende bloggingen ut i kulda...*kremt*