Sweet as candy

Det er så hyggelig med barn, de sprer så mye glede...

Sporty Spice in slow motion

Trening gir mening er et uttrykk som har vært langt utenfor mitt vokabular størstedelen av livet så langt. Jeg har vel som de fleste andre hatt noen krampetrekninger som har pågått over noen måneder, men det har ikke vart. Så hvor meningsfylt det da har opplevdes kan jo diskuteres. Men trene bør man jo, og har man som i mitt tilfelle født endel barn blir det ennå mer viktig å komme i form. Min slagplan var derfor å starte og sykle til jobb med de to minste barna i sykkeltralle, det har jeg nevnt her før. Målet var å få mosjon som en naturlig del av hverdagen, også når sykkelsesongen var over. Og jammen har jeg ikke tatt meg selv i å jogge opp til fler ganger den siste tiden. Under parolen: "Blekfet by day, sporty Spise in Slow Motion by night" har jeg sett "joggelyset"!

Valg og medmenneskelighet

For å sitere en av Norges store bloggere Hjorten:

"Vi overlever fire år med Fremskrittspartiet i regjering skrev Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende for noen uker siden, og det har han selvfølgelig rett i. Vi overlevde årene med Quisling og Terboven, da skal vi nok klare å stå av noen år med Jensen og Sandberg også.

Men det hadde kanskje vært best å slippe?"

Jeg registrerer endel valgsnakk på Facebook strømmen min, men det er få som går hard ut og og hevder hvilket parti som bør stemmes på. Bortsett fra noen få som hevder at Frp er eneste alternativ. Frp er i grunn det partiet som nevnes mest, av de få som vil stemme på dem og en hel haug andre som mener at det er viktigere å advare mot Frp enn å fremheve eget valg.

Selv sitter jeg og lurer på hvor mange Frp velgere som sitter i Spania, hever sin trygd, nekter å lære seg spansk og klager på systemet, alkohol/bensinpriser og innvandringen "hjemme" i Norge. Men jeg tenker og at konsensus har aldri ført noen fremover, så uenighet er greit så lenge hensyn til at ingen samfunn er sterkere enn de svakeste medlemmene. Og det er sosialdemokratiet vi kan takke for at Norge er et såpass greit land å bo i, også for de mindre priveligerte...

Foto: VipsPips og PhotoShop

Markens røde

Tema i ukens TwitterPhotoChallange er "Markens Grøde". I den sammenheng tok jeg noen bilder av eplehaugen som er gjemt i et hjørne av hagen, bak trampolinen som troner over hagen som et vakkert smykke. Sukk, hva gjør man ikke for barna. Jeg forsøkte å få noe bedre dybdeskarphet men p.g.a mangel på lys og det faktum at jeg ikke alltid tenker på smarte triks som f.eks å skru opp ISO´n så fikk jeg ikke det til. Men kanskje det er like greit, er i grunn fan av bokeh i bilder...

Colours of the sun

Refleksjon er ukens tema på TwitterPhotoChallange, så jeg har forsøkt å fange refleksjon av fargene i sollyset. Da jeg etterbehandlet bildet i Colour efex pro tok jeg i bruk et filter som heter photo stylizer, her valgte jeg en gradering som gav mer fremhevelse av det orange og blå slik at disse komplementærfargene ble fremhevet. La så på en litt svak gradering av glamour glow for å gjøre bildet litt mykere.

Oslo reptilpark

De to eldste barna, to tantebarn og jeg var i Oslo reptilpark for noen uker siden. Det er et artig sted å ha med seg kamera, men nokså utfordrene da reptilene er bak skittene glassruter. Det gjør fotgrafering en smule vrient, i tillegg er det smått med lys. Derfor er det en nødvendighet med stativ om man ønsker å få noenlunde greie resultater. Takket være min forutseende samboer hadde jeg det med den dagen og fikk derfor tre bilder jeg er relativt fornøyd med.

Det øverste bildet med den grønne koseklumpen er redigert i Colour efex pro, for å "gjemme" skitten på ruta. Så på tross av at jeg er en novise både i foto og bildebehandlingsverden syntes jeg selv at bildet kom heldig ut av bildebehandlingen denne gangen. Jeg går fort i fella med å ta i bruk for mange av mulighetene, men denne gangen var det nødvendig med litt overdrivelse for å få bort det uønskede.
Slik er orginalbildet:
















Jeg er med i TwitterPhotoChallange gruppa på flickr og den uka jeg var i Oslo reptilpark var temaet former, linjer og kurver. Disse bildene ble og tatt med det i tankene:

Selvinnsikt del 1

Jeg har vært støttemedlem i div treningsentre siden tenårene, medlemskapene har startet og endt på samme måte. Jeg går hardt ut i tre mnd for så å betale for ubrukt tilbud de resterende ni månedene. Så nå har jeg kommet til den konklusjonen at å trene på kvelden er bortimot like tungt som å stoppe å spise pops når det er flere igjen i skåla. Altså bortimot håpløst. Men nå har jeg endelig innsett at treningsentere ikke er veien å gå, enkelte ting ting tar litt tid før det synker inn. Strategien fremover er derfor å legge mosjon inn i hverdagslogisikken, derfor kjører jeg Sporty Spice linja til og fra jobb. Tre til fire dager i uka er det sykkel med tilhenger med plass til to barn som gjelder. Dermed forbruker jeg mindre energi i tillegg, en såkalt vinn-vinn situasjon. Enn så lenge. Den store utfordringer kommer når gradene klatrer nedover termometeret og gatene blir glattere. Da må syklingen erstattes med noe annet. Jeg har ikke helt klart for meg hva det blir, men forhåpentligvis har jeg fått trening (mosjon er vel en mer ærlig betegnelse) såpass under huden at det går litt av seg selv. Treningsblogg får bli det nye fremover, så har jeg noe å fylle bloggen min med når jobb, familie og latskap skyver den mer litterære, dype og for ikke å glemme opplysende bloggingen ut i kulda...*kremt*

Fotokonkurranse på fotoverden

I dag snublet jeg over en månedens gullunge konkurranse på bloggen Fotoverden. Har snublet over bloggen ved et par anledninger før men liten tid som jeg har og oppslukt av TwitterPhotoChallenge som jeg er, har min oppmerksomhet rundt foto på nett vært forbeholdt denne uformelle og lærerike konkurransen på flickr.com.

I TwitterPhotoChallenge er noe av greia at man får ny utfordring hver uke, tema blir bestemt av tidligere vinnere. Det er utrolig inspirerende, artig og lærerikt da folk kommenterer bildene og du må ut å knipse nye bilder. I denne konkurransen stod det ingenting om når bildet skulle være tatt så da kunne jeg gå i arkivet og titte litt. Noe som var veldig greit for meg da jeg oppdaget konkurransen søndag kveld 19 juli og konkurransen avsluttes 20 juli. Derfor legger jeg ut dette bilde av min lille og gøyale sønn på 1 år her på bloggen, da det var ett av kriteriene. Jeg kommer til å sjekke ut flere av konkurransene på fotoverden, virker som det er en populær fotoblogg for amatørerfotografer og bloggere.

Edit: Oppdaget at det var tre bilder som gjalt i denne konkurransen, derfor har jeg erstattet det ene med tre nye som jeg har hatt på bloggen før. Om noen av dere som er med i konkurransen mener det er feil så gi tilbakemelding.
Her er bildene:
Bak ryggen på mor

Inspirasjon i barnas lekekasse

Ukens tema i Twitter Photo Challenge er Silhuett. Jeg har strevd med å komme opp med en ide. Som oftest knipser jeg vilt rundt meg og tenker kanskje dette passer til ukens tema. Men inspirert av en annen deltager som skapte noen knall kule bilder med datterens Disneyfigurer, gikk jeg i lekekassa til smågutta. Og der fant jeg Drømmehagefigurer, norske og afrikanske dyr. Jeg konkluderte med at det kanskje ikke er alle som har et forhold til Drømmehagen og finner de figurene like sjarmerende som meg. Valget mitt falt derfor på en elefant. Rusa av forrige ukes 2.plass ble plutselig andres preferanser og kjennskaper noe jeg tok med i betraktning da jeg valgte mitt objekt som skulle fotograferes. Man er da av billigste sort.

Tok i bruk makrolinsa slik at jeg kom tettere på objektet. Syntes selv dette ble en fin og ikke helt åpenbar silhuett selv om man ser det er en snabel.

La på filteret "Antique plate 1" i Silver efex, clonet bort et par stygge flekker på vinduet som er bak elefantfiguren i PhotoShop.

Hysterisk kjærring, eller forberedt på alle eventualiteter

Til uka skal jeg ta ferja fra Vippetangen til Bleikøya, greit nok. Jeg har tatt den flere ganger før. Men i går kveld startet jeg plutselig å tenke på konsekvensene hvis det skulle skje noe. Aleine på ei ferje med to bleiebarn fastspent i en vogn, skjer det noe da er man i trøbbel.

Derfor tenkte jeg at redningsvester, det må jeg ha. Klart jeg må ha det når jeg drar aleine med barn i båt, det bør jo barn i båt alltid ha. Men, regnes en ferje for et transportmiddel til vanns hvor redningsvest er nødvendig? Og har det skjedd noen ulykker med noen av Vippetangferjene ut til øyene? Når tanken om redningsvest først har meld seg kan jeg ikke la vær å skaffe det til veie før vi går om bord en ferje fra Vippetangen. Det ville vel være uansvarlig, eller?

Om noen lurer, bildet skal illustrere kylling/feighet selv om det egentlig er en hanefar jeg laget rundt påsketider. Ferietid for småbarnsforeldre er den travleste tiden på året;)

Ikke skjult kamera, bare dårlig service

”Da mister dere meg som kunde” endte argumentasjonen min med i dag, da jeg kom for å hente to små guttebunader som var blitt levert tilbake til Junior barneklær på Storo i Oslo. ”Det er helt greit” svarte ekspeditrisen (dame i 40-årene) med armene i kors og et nedlatende smil.

Jeg var hverken ufin, frekk eller usaklig. Men jeg la frem hvor frustrerende det var å betale mye for varer som var kjøpt til et spesielt formål, for så ikke kunne bruke dem etter intensjonen. Jeg forklarte at jeg godtok at pengene ikke ble refundert men knappene og hektene sydd på i stede. Men jeg hadde behov for å si noe om hvor dårlig jeg syntes dette var, og hvor utrolig mye ekstra arbeid, frustrasjon og irritasjon denne saken hadde generert. Hadde jeg kjøpt bunadene for 299 kroner, eller på Nille, så skulle jeg forstått det. Men når de legger prisen på et slikt nivå, 799 kroner per bunad, forventer man mer.

Ekspeditrisen (dame i 50-årene) som tok i mot bunadene da de ble levert inn var hyggelig og imøtekommende. Hun var der også i dag. Hadde det blitt med kommunikasjonen henne og meg i mellom hadde det vært greit. Da skulle jeg akseptert å betale 1598 kroner for to antrekk jeg ikke fikk brukt etter intensjonen, uten noe surmaget etterspill. Men da ”Madam armene i kors og nedlatende smil” argumenterer med at man må regne med at knappene faller av, så fyrte hun litt oppunder en dårlige følelsen jeg allerede hadde over den dårlige handelen. At en barnebunad ikke er mye verdt etter 17. mai signaliserte Junior barneklær selv ved å ha dem på halv pris da jeg kom for å levere tilbake de jeg hadde kjøpt.

Jeg la frem for den imøtekommende ekspeditirsen hvor kjipt det var å:

1: Sy i mange knapper 17. mai morgen kort tid før de to eldste barna skulle gå i tog, mens hele familien, og noen av 17. mai-gjestene stod og ventet.

2: Oppdage at det ikke var hekter i skjorta til 2-åringen.

3: Måtte ta av begge barna bunaden kort tid etter resten av gjestene hadde kommet, og før vi fikk i gang fotograferingen. Buksa til 2-åringen hang og slang i mangel på knapper, skjorteermene til begge barna var knappløse, og 1-åringen hadde flere av knappene i munnen.

Mens jeg sa dette sto ”Madam armene i kors og nedlatende smil” med en arrogant mine og smilte et alt annet enn hyggelig og imøtekommende smil.

Jeg gikk ut derfra med en følelse av å være på skjult kamera. Dårlig service fra arrogante ekspeditriser faller ikke i god jord når man allerede føler seg lurt av butikken. Da får man behov for å si noe om hvordan servicen er i denne butikken til alle man kjenner, pluss noen til...

Bak ryggen på mor

Dette foregikk bak min rygg da jeg forsøkte å fotografere løk til TwPhCh, tema mat. Da jeg oppdaget hva som skjedde kastet jeg meg instinktivt tilbake i sofaen og knipset. Det naturlige ville vel vært å kastet seg fremover for å fjerne løken...

Men nå har mor fått eget speilrefleks, kanskje ikke så heldig for de stakkars barna

I min hage

La humla surre

I dag har jeg testet ut fotostativet, ganske fiffig og nyttig sak. Men skal man knipse humler må man ha tålmodighet. Stilte inn stativ og kamera, og ventet. Ingen humle til min ferdig "blomst med kamera på vent oppstilling". Men da jeg gikk litt rundt, fikk jeg knipset noen humler. Siden jeg er nybegynner på makrofotografering, fotografering generelt i grunn, er jeg fornøyd bare jeg får med rumpa til ei humle. Og ekstatisk om jeg får med litt lugg, som på pønkehumla på nederste bilde.
Her har jeg jazza opp fargene litt, bilde fikk et litt drømmeaktig preg syntes jeg.

Det knopper seg

Har ennå ikke gått lei å leke med makrolinsa, men det er pokker så vrient å få ting skarpt. Det er nok på tide å finne ut av fotostativet vi har liggende. Dette er epleblomstknopper i solskinn etter en regnskur. Har behandlet bilde i etterkant, har mye å lære i den prosessen også. FOreløpig bryker jeg Apple sitt program Aperture. PhotoShop er for ambisiøst ennå.