fredag 30. april 2010

onsdag 28. april 2010

Blogg som galleri og dynamisk arkivskap for pedagogisk dokumentasjon


Jeg holder på med et prosjekt på jobben som fikk sin oppstart etter en planleggingsdag. Jeg jobber i barnehage og vi er stadig i utvikling slik enhver moderne barnahage er. Det kom opp fler problemstillinger underveis. Jeg har en hang til å måtte systematisere endel av det jeg driver med i jobbsammenheng. På enkelte områder kan det være en styrke, mens i andre sammenhenger blir det bare tullete. Uansett, problemstillingene som dukket opp var "Hvordan samarbeide mer på tvers av basene om ulike prosjekter?" og "Hvordan ta vare på det vi driver med?".
Nå skal det sies at jeg har hatt en blogg en stund som jeg har fått trekt inn i arbeidet mitt, den heter fra tegning til fortelling. Dette startet som et studentarbeid hvor jeg intervjuet barn og de tegnet det vi snakket om. Dette var noe jeg synes var veldig gøy og inspirerende så da jeg var tilbake i jobb etter to tette graviditeter ønsket jeg å ta opp den trå`n.
Så intensjonen var å finne en arena for systematisering av pedagogisk dokumentasjon, ikke systematisering av pedagogisk praksis. Et slags dynamisk galleri og arkivskap som var tilgjengelig for alle. Slik at vi også kan se hva andre holder på med mens de er i prosessene. Ofte ser man produkter og dokumentasjon i etterkant.

Å systematisere pedagogisk praksis er noe vi i barnahagene har holdt på med lenge. Men slik jeg ser det står det i kontrast til det Reggio Emilia handler om og den filosofien er noe vi nå forsøker å følge på min arbeidsplass.

Vi har beveget oss bort fra praksisen som handlet om å planlegge for et halvt år eller et år av gangen og hvor alle barna skulle sitte igjen med produkter fra de samme aktivitetene. Vi ønsker nå å være i bevegelse med barna. Vi vil se det enkelte barnet med de ønsker og behov som barnet har. Vi ønsker å inspirere og bli inspirert enten det er barna eller de voksne som er kilden. Det samme gjelder når det handler om å dra prosjektene videre. Inspirasjon skal flyte alle veier.

Vi skal ikke avvise krysslister av ulike slag som uhensiktsmessige. Men de som handler om at alle skal ha laget de samme produktene til jul som vi ansatte har bestemt, det ønsker vi skal forbli historie. Ofte har barna vel så stor glede av prosessen som det å lage et produkt. Men vi skal heller ikke marginalisere den følelsen det gir barna og ha med noe hjem til foreldrene/omsorgspersonene. Her kan vi ha flere tanker i hode samtidig. Vi skal dokumentere den prosessen vi er i slik at foreldre kan følge hva barna driver med, samtidig som de også får med produkter hjem. Det er ikke alltid alle har vært med på å laget det samme. Det kommer an på hva barnet selv har hatt interesse for og ønske om å delta i.

Men vi har også overordnede kunnskapsmål å forholde oss til. Vi har Rammeplanen for barnehager som er et forpliktende men relativt åpent dokument. Derfor vil jeg organisere denne bloggen som en samling for den pedagogiske dokumentasjonen på en slik måte av vi tydelig kan se Rameplanens intensjoner i det vi gjør. De prosjektene vi holder på med bør derfor defineres inn under ett fagområdet. Som regel kan vi finne ulik vekting av mange fagområder når vi jobber med aktiviteter og i møte med barn i lek. Men for lettere å kunne overblikk av den dokumentasjonen som legges ut bør den organiseres under ett av fagomådene, den/de basene som deltar, det man kaller prosjektet og om det er andre stikkord man anser som nyttige.

Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor håper jeg at vi med dette kan stå bedre rustet mot en systematisering som virker hemmende på spontaniteten og barnas medvirkning. Men skaper et rom for systematisering av den pedagogiske dokumentasjonen. Vi jobber dermed ikke etter et system men står fritt, uavhengig og dynamisk.

Konstruksjon-Medkontruksjon-Rekonstruksjon blir viktige stikkord.

Bloggen gir oss mulighet til å revurdere tidligere erfaringer og hendelser. Det skapes ikke bare tilgjengelige minner men også rekonstruksjoner av det som har skjedd. Dermed kan vi bygge på og ta i bruk veletablerte erfaringer.Vi kan delta i konstruksjonen av nye teorier om barns læring og kunnskapskonstruksjon med dokumentasjonen som grunnlag.

Vi deltar i produksjonen av ny kunnskap under forutsetningen at vi praktiserer kontinuelig selvrefleksjon. Det er en utfordring, det kan gi inspirasjon og økt engasjement.

Dahlberg, Moss og Pence, Kommuneforlaget 2002, Fra kvalitet til meningsskaping

Når så alt dette er sagt så er det og viktig å fremheve viktigheten av de øyeblikkene, møtene,kunnskapsdannelsen/og utvekslingen som skjer i frileken.

Vi kan dokumentere en brøkdel av det som skjer i løpet av en barnehagehverdag.

tirsdag 27. april 2010

Hvordan trekke barna inn i vurderingsarbeidet for å heve kvaliteten i bhg?

Dette blogginlegget er ment som bakgrunnstoff til innleget over som handler om blogg som dynamisk arkivskap og galleri, for spesielt interesserte ;)

Utdrag fra min prosjektrapport levert inn ved Høgskolen i Vestfold i 2003:

Det var en problemstilling jeg jobbet med da jeg var student tidlig på 2000 tallet da jeg var i praksis. Jeg kom over en barnehage som drev med et prosjekt de kalte Fra Foto Til Fortelling (Løkebergstua barnehage) De arbeider med bilder og praksisfortellinger. Dette inspirerte meg til å starte utformingen av et opplegg for å samle informasjon fra barna slik at det kunne brukes i videre arbeid med kvalitetsutvikling i barnehagen.


Metode

Målet mitt med arbeidet var å få informasjon om hva barna mener om medbestemmelse og hvilke tanker de har rundt voksenrollen. Jeg ville lage et redskap til dokumentering av pedagogisk praksis hvor barna som brukere var i hovedfokus. Den pedagogiske dokumentasjonen skulle komme direkte fra barna. Jeg hadde også et ønske om å skape refleksjoner og prosesser hos personalet slik at de videre kunne arbeide med materialet som kom ut av dette eksperimentet.


Fra tegning til fortelling

I arbeidet med barna var den viktigste forutsetningen for å få det til, å kunne sitte uforstyrret med barnet og ha anledning til å bruke den tiden vi hadde behov for. En annen forutsetning var at barnet var komfortabel og trygg sammen med meg, jeg var derfor med barna de første dagene uten å gjøre konkrete arbeider til prosjektet. Jeg arbeidet ut fra temaet medbestemmelse og med fokus på voksenrollen, først spurte jeg barnet kan du fortelle meg hva du syntes de voksne bør gjøre i barnehagen, så snakket vi litt sammen mens barnet tegnet den han/hun hadde lyst til ut i fra det vi hadde snakket om. Deretter kan du fortelle meg hva de voksne gjør i barnehagen, og til sist om du kan velge en ting du har lyst til å gjøre i bhg hver dag hva er det? Barna tegnet en eller flere tegninger ut i fra de svarene de gav. Jeg snakket sammen med barnet før, etter og under aktiviteten for å få tak i hva barnet mente om saken. Jeg brukte de samme spørsmålene til flere barn fra to avd. slik at ikke det skulle bli så fremtredene hvilke voksne det var snakk om. Jeg hadde samtale med de eldste barna på avdelingen jeg var på, enkelte av dem to ganger. Jeg valgte meg de eldste da jeg måtte ta et utvalg, og dette var ganske komplisert selv for enkelte av de eldste. Jeg hadde tre barn fra en annen avdeling inne hos meg også, dette var barn som kjente meg fra tidligere praksis derfor spurte jeg disse barna da det er en forutsetning, slik jeg ser det, at de er trygge på meg. Så førte løpende protokoll underveis.


Jeg valgte denne fremgangsmåten for å forsøke å finne ut om det er samsvar mellom hvordan barn ønsker å ha det i barnehagen i forhold til slik de opplever at det er. Dermed får de voksne i barnehagen tilbakemelding fra et barneperspektiv om hva som oppleves i barnehagehverdagen, og slik jeg ser det får man da trukket med barna i en kvalitetsutvikling fordi man jobber videre med kvalitetsarbeide med den informasjonen de har gitt. Med bakgrunn i LØFT metodikken heter det seg at de det dreier seg om vet best (Langslet, 02 Gotvassli) hevder med bakgrunn i Bolmann og Deal at for at mennesker skal oppleve meningsfylde må de bli gitt muligheten til selvstendighet og innflytelse (Gotvassli, 2002). Vi voksne kan ofte mene at vi vet hva som er best for barna, derfor er det nyttig og viktig at vi voksne får tak i barna sine tanker rundt det som berører dem og deres barnehagehverdag. Derfor kombinerer jeg tegning, barneintervju og uformell samtale og kaller arbeidsformen Fra Tegning Til Fortelling, fritt etter Løkebergstuas Fra Foto Til Fortelling.


Jeg hadde en uformell samtale med barna hvor vi kom inn på adferd, verdier, emosjonelle sider, kunnskap, sanseopplevelser, bakgrunn som alder, kjønn, hvor lenge barnet har gått i barnehage, hvor ofte de var i barnahagen. Noe av denne informasjonen hadde jeg innhentet fra personalet på avdeling i forkant. Ikke alt av informasjon jeg fikk hadde nytteverdi i forhold til prosjektet mitt, men en del var allikevel nyttig informasjon til meg som student. Siden barn ofte har konkrete bilder på opplevelser, følelser og hva de persiperer mener jeg dette kan være nyttig. Konkrete spørsmål jeg rettet til barna: Hvorfor går du i barnehage, Hvis ikke det var noen bhg hva ville du gjort da, Hvem bestemmer i barnehagen, hvorfor er det han/hun som bestemmer, hva har du lyst til å bestemme i barnehagen, hvorfor vil du bestemme det, hva bestemmer du i barnehagen, hvordan syntes du det er i bhg når de voksne bestemmer, hvordan syntes du det er i bhg når barna får bestemmer? (Løkken og Søbstad, 97). Jeg erfarte at det gikk lettere å få tak i informasjon om det jeg ønsket, i tilegg til informasjon jeg ikke hadde tenkt på men allikevel kan benytte til min oppgave ved å ta i bruk denne fremgangsmåten. Kan være vanskelig å spørre barn direkte om spørsmål vedrørende voksenrollen, makt og medbestemmelse men ved å bruke denne arbeidsformen har jeg fått tak i helt konkret hva enkelte barn mener om disse tingene i sin barnehagehverdag.


Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon består av en prosess og et innhold som sier noe om hva barna sier og gjør, og hvordan man bruker dette materialet i videre pedagogisk arbeid (Dahlberg, 2002). Fra tegning til fortelling er blitt en arbeidsmetode som kan benyttes som pedagogisk dokumentasjon. Den fanger opp hva barna sier om de oppsatte temaene, i dette tilfelle medbestemmelse og voksenrollen.Resultatet ble presentert for hele personalet som et ledd i videre arbeid med barnehagebasert vurdering. På avdelingsplan har det blitt tatt i bruk momenter inspirert fra PLA metoden og idealer fra empowerment da vi tilstrebet oss å ha en holdning basert på at vi skulle bistå i en utvikling hos personalet for å jobbe med personalet og hva som er kvalitet for dem (Aanderaa og Halvorsen, 2001).


mandag 12. april 2010

Husmorlige eksapader







I går hadde jeg en husmoråpenbaring som resulterte i egenkomponert og hjemmelaget fiskesuppe. Med ambisjoner om gjenbruk av rester i fiskegrateng i dag, også egenkomponert. Det er intet mindre enn imponerende.

Det hele startet med at jeg var og handlet for noen dager siden med økologiske som utgangspunkt. Jeg hadde ingen liste, men ville lage mat utfra det butikken hadde å by på av økologiske varer. Dette kom som følge av å ha sett Food inc. En film som fikk meg til å huske hvorfor vi boikotta MC Donald på -90tallet. Dermed hadde jeg mer grønnsaker i kjøleskapet enn på lenge. I tillegg har jeg alltid frossen fisk i frysa da jeg uten skam kaster meg over "Fryseshow" kampanjene hvor man får Findus frossenvarer til 40%.

Jeg skjærte tre gulrøtter i strimler, 1/3 del kålrabi, seks mandelpoteter og vårløk. Kålrabin og gulrøttene svusjet jeg i melange en liten stund før jeg heiv oppi potetene. Jeg lot det stå og surre litt mens jeg kokte opp ca 1,2 l vann med tre fiskebuljong terninger. Etter en liten stund tilsatte jeg fiskebuljongen. Jeg lot det stå og trekke i ca 10 min før jeg tilsatte en boks crème frâishe. Den måtte jeg sende husnerden på butikken etter. Et fint avbrekk for han. Vekk fra sutrete unger og overhengende arbeidsoppgaver.

"I aim to please"!


Da crème frâishen hadde smelta inn etter varsom omrøring tilsatte jeg 800 gram torsk som hadde liggi sammen med vårløken. Dette sto og putret litt med noen små spruter sitron fra flaske, en 40-50 vridninger på Santa Marias SeaFood and Fish krydder og litt nykvernet pepper.

Man tager hva man haver osv, resultatet ble inten mindre enn smashing.

mandag 8. februar 2010

Trenger du en unnskyldning for å ta egentid-Gi blod!

I dag har jeg vært på Oslo Universitetssykehus, Ullevål for å undersøke om blodet mitt er kvalifsisert til at jeg kan bli blodgiver.

Egentid!! To hele timer til bare meg. Jeg behøvde ikke å gjøre annet en å fylle ut et skjema, samtale om svarene og bli tatt blodtrykk og blodprøver av.

Og om jeg blir godkjent, vel da skal jeg ligge i en fabelaktig stressless mens jeg gjør "ikke no".

Klart de må jo sette tappenåla i meg osv, men jeg...
-jeg gjør "ikke no". Og mens jeg gjør "ikke no" er det ingen som forstyrrer eller skal ha hjelp av meg.

Det er i det store og hele en utrolig tiltalende tanke. Det er rett og slett egentid. Å bli blodgiver er et par timer med egentid med god samvittighet. Drar man på spa bruker man masse penger og er fryktelig selvisk. Ikke det at man kan sammenligne de to, men om egentid er mangelvare handler det om at den tiden man avsetter til slikt brukes til noe meningsfylt.


P.S Det er egen gratis parkering rett ved inngangen. Det er selvforsyning med mat, kaker, brus, kaffe og te. Blader og aviser. Dessuten, flotte "premier" man kan velge i hver gang. Bag, sekk, flotte glass og krus, ullsokker, t-skjorter etc.

søndag 31. januar 2010

Veien til en manns hjerte-i et pedagogisk perspektiv






Gi ros når noe er gjort, men ikke under fotballkampen.
Vær kort og ikke tilføy "hyggelig om du gjorde det oftere".
Ikke mistenk kjøp av dyr optikk, HiFi eller datautstyr selv om han har vært huslig.

fredag 18. desember 2009

God jul i high key

Hjemmelaget julepynt fra fjorårets kolleksjon produsert av min datter. Bildet er redigert i Colour effex pro med en smule high key effekt.

fredag 13. november 2009

Er Marthas engler for svevende?


Konkret selvhjelpsråd helt uten kostnad...

søndag 1. november 2009

Gale gresskarfjes

Jeg var så heldig å få disse av kokken på jobben da 10åringen skal ha Halloweenbursdag i morgen. Så etter spøkelsekake, "sprengteøye"muffins var gjort ferdig og bordet pyntet så tok jeg fram kamera for å ta bilde til TwPhCh 026 tema Halloween. Kamera satte jeg på stativ, skrudde av alt lys og stilte inn på laaaaang lukkertid.

onsdag 28. oktober 2009

Barnevernet som hjelpeinstans

Når man googler barnevernet er ett av de første treffene som kommer opp en organisasjon som jobber for å hjelpe de som er kontaktet av barnevernet. Barnevernsak.no skriver på sin nettside:
”Det er viktig at de tiltak barnevernet treffer, er tiltak som er hensiktsmessig. Det er mange eksempler på at dette ikke alltid skjer”.

Allerede her, i leitinga etter barnevernetsinformasjonsside, innser man at barnevernet har et imageproblem.

Siden de henges ut i media, har tilsynelatende liten tillitt i befolkningen og et ikke eksisterende PR budsjett, har jeg tatt på meg oppgaven som opplysningskontor for hvordan barnevernet kan være til hjelp for de familiene som trenger det og ikke finner frem på nett.

Hjelp i hjemmet
1. Forebyggende tiltak kan være
a. Råd til og veiledning for familien, for eksempel ved å oppnevne tilsynsfører
b. Økonomisk støtte til barnet slik at det kan delta i fritidsaktiviteter og lignende
c. Avlastning ved å gi hjemmehjelp eller plass i barnehage, skolefritidsordning og lignende
d. Støttekontakt
e. Besøkshjem

2. Hjelpetiltak
a. Råd og veiledning fra aktuelle instanser
b. Avlastningstiltak i hjemmet
c. Støttekontakt
d. Besøkshjem
e. Behandlingstilbud i hjemmet
f. Tilsyn i hjemmet
g. Ansvarsgrupper
h. Barnehage
i. Skolefritidsordning
j. Frivillig institusjonsplassering
k. Økonomisk stønad
l. Tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktiviteter eller som kan bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid
m. Anledning til å bo utenfor hjemmet

3. Multisystemisk terapi (MST)
Multisystemisk terapi er et tidsbegrenset og intensivt familiebasert program for ungdom mellom 12 og 17 år som har store atferdsvansker som rus, kriminalitet og skulking.
Målene med MST er:

• å redusere forekomsten av lovbrudd og andre former for antisosial atferd, for eksempel rusmisbruk
• å unngå at ungdommen må plasseres utenfor hjemmet
• Behandling i hjemmet
• Behandlingen foregår i hjemmet. Familien får hjelp av terapeuter som er tilgjengelige 24 timer i døgnet. Et MST-team består av én veileder og tre terapeuter. Foreldrene får opplæring i og veiledning om oppdragelse i form av praktisk hjelp, og de får hjelp til hvordan de kan skape samhold og omsorg for hverandre. Gjennom MST skal familien bli i stand til å løse framtidige problemer.

• Familien og terapeutene arbeider for:

• å redusere kontakten med avvikende venner og øke kontakten med positive venner
• å forbedre prestasjoner på skolen eller i arbeidslivet
• å få barnet til å delta i positive fritidsaktiviteter
• å forbedre relasjoner mellom familien og omgivelsene

Familien som verdifull ressurs
Foreldrene er likeverdige samarbeidspartnere. De har hovedansvaret for å formulere konkrete behandlingsmål og bidra til at disse blir oppnådd. Familien er en verdifull ressurs selv om den har mange og alvorlige problemer. Gjennom foreldrestøtte og aktiv tilstedeværelse i familien søker behandlerne å gjøre familien i stand til å løse problemene sine selv.

Forskning har vist at MST-terapi som baserer seg på intensiv oppfølging i 4–5 måneder, har en langvarig effekt.

4. Parent Management Training Oregon (PMTO)
• Metoden Parent Management Training Oregon (PMTO) er rådgivning for foreldre med barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som hyppig kommer i konflikt med andre barn og voksne.
• Metoden går ut på at foreldrene får opplæring i hvordan de kan bli flinkere til å fremme sosial atferd hos barna og redusere avvikende atferd i hverdagen. De får råd og veiledning gjennom ukentlige samtaler, både ansikt til ansikt og på telefon. Foreldrene kan delta individuelt eller i grupper.

• Studier viser at behandlingen fører til at barnets atferdsvansker blir betydelig mindre både i hjemmet og på skolen. Det er påvist at behandlingen har positive langstidseffekter både for barnet og for eventuelle søsken.

• Metoden blir også brukt i fosterhjem og på barneverninstitusjoner.

5. Familieråd
Barne – og likestillingsdepartementet (BLD) har bestemt at det skal satses på familieråd: ”Barne- ungdoms, og familieetaten skal arbeide for at familieråd som alternativ beslutningsmetode i barneverntjenesten implementeres over hele landet”.
Slik gjennomføres et familieråd
• Du selv eller barnevernet kan ta initiativ til familieråd. Familien og barnevernet lager i felleskap spørsmål som familierådet skal diskutere og foreslå løsninger til.
• Kommunene bruker uavhengige koordinatorer til å hjelpe familiene med å forberede og gjennomføre familierådet. Koordinatoren jobber ikke i det kommunale barnevernet til daglig og har som oppgave å informere og besøke familie / slekt, venner og andre viktige personer i nettverket som familien ønsker skal være med på familierådet.
• Familierådsmøtet gjennomføres. Et viktig prinsipp er at barnets interesser skal stå i fokus. Barnet er vanligvis til stede på selve møtet. Møtet varer ca 3-6 timer og er delt inn i tre deler:

1. I første del er alle deltakerne på familierådet tilstede, også koordinator, eksterne fagpersoner og barnevern. Fagpersonene gir nødvendig informasjon om barnets situasjon. Informasjonen er gjennomgått med barnet og foreldrene på forhånd.

2. Møtets andre del består kun av familiens nære nettverk. Familierådet skal diskutere og komme til enighet om en skriftlig plan for å bedre situasjonen til barnet. Koordinator og barnevernet kan kalles inn underveis.

3. I tredje og siste del av møtet kommer koordinator og barnevernet inn igjen til familien. Planen som familien har laget drøftes.

• Barnevernet tar stilling til de forslag fra familien som trenger vedtak. Koordinator eller barnevernet sender dette ut i etterkant. Det som familien og barnevernet nå er blitt enig om evalueres vanligvis med ett eller flere oppfølgende familieråd.

6. Funksjonell familieterapi (FFT)
Funksjonell familieterapi er et behandlingstilbud for familier og ungdom med atferdsvansker.

Funksjonell familietarapi (FFT) er et frivillig behandlingstilbud for familier hvor ungdom (12 -18 år) viser alvorlige atferdsvansker eller eri irisiko for å utvikle dette. Det kan dreie seg om et høyt konfliktnivå i hjemmet, problemer i forhold til skolen eller uheldig innflytelse fra venner eller rus. For noen ungdommer kan FFT være et alternativ til plassering utenfor hjemmet.
Evalueringsforskning har vist at FFT-behandling gir god hjelp til familier og ungdom med atferdsvansker, samt virker forebyggende i forhold til problamutvikling hos yngre søsken.
Målene i en FFT-behandling er å:
• se ungdommens atferd i sammenheng med hvordan alle i familien påvirker hverandre
• hjelpe familien til en felles problemforståelse
• skape samtaler med mindre negativitet og færre beskyldninger
• styrke familiens kommunikasjon, problemløsing, og samhandling
• sette familien i stand til å løse framtidige problemer
• bidra til at familien kan benytte seg av hjelp og støtte i sitt nærmiljø og nettverk

Hvordan jobber de?
I FFT møter terapauten familien på kontoret eller hjemme hos familien. Det er nødvendig at både ungdommen og foreldrene møter til samtalene. FFT-terapauten skal gjennom samtalene med familien bidra til å bedre samahandlingen i familien og styrke familiens kommunikasjon, probleløsing, konflikthåndtering og foreldreferdigheter. Det arbeides for at alle i familien skal delta i et gjensidig endringsarbeid.
Et FFT_tilbud er ofte intensivt i oppstarten med mulighet for flere møter i uken. Videre i behandlingen er det som regel ett møte i uken. Behandlingen varar fra tre til seks måneder, men avsluttes tidligere hvis situasjonen har bedret seg.
Hvem tilbyr FFT?
FFT er et behandlingstilbud som drives av Bufetat. Henvisning til FFT skjer ved at det kommunale barnevernet henviser en familie til nærmeste fagteam.

All informasjon er hentet på: http://www.bufetat.no/
Foto: VipsPips

søndag 11. oktober 2009

Lyd

Oppgaven i ukens TwitterPhotoChallenge er lyd, som en sped start har jeg tatt dette bildet.

Noen, jeg oppgir ingen navn, har tatt med seg stativet og superlinsa Nikkor 85mm f/1.4 til PARIS og latt meg være igjen hjemme med sjuk unge i tilegg til en haug med friske. Så tilbakemelding om at bildet er uskarpt...

Vel, de sees på med en viss misnøye.. ;)

fredag 9. oktober 2009

Oktober i farger


















Denne roseknoppen som er i ferd med å slå ut i full blomst, er opprinnelig fra en bitteliten "bord" rosebusk jeg fikk av ei venninne for et par år siden. Jeg plantet den ut i en potte i hagen og glemte den litt. Nå, lang tid etter er en liten roseknopp på vei ut i svulstig blomstring. Bildet er redigert i Colour efex pro, andre utgave er porna ekstra opp til ukens oppgave i TwitterPhotoChallenge hvor tema er Svulstig.

Første og siste hageblogging i år vil jeg tro.

Dette ble også tatt til oppgaven svulstig, mulig dette bildet passet bedre til tema...

onsdag 7. oktober 2009

Allalderbøker-Svein Nyhus


Det er mye flotte barnebøker tilgjengelig, både av gamle klassikere, nye samtids fortellinger og bildebøker. En av mine favoritt illustratør i sangeren barnebøker, er Svein Nyhus. Han illustrerer blant annet bøkene til sin kone Gro Dahle. De fleste bøkene jeg har lest av Svein Nyhus er allalder bøker, fortellingen appellerer til både barn og voksne. Fortellingene og illustrasjonene hans skaper en egen verden av undring og filosofering. Verden har ingen hjørner er en fabelaktig bok, med vakre og litt sarte illustrasjoner.