Hvordan trekke barna inn i vurderingsarbeidet for å heve kvaliteten i bhg?

Dette blogginlegget er ment som bakgrunnstoff til innleget over som handler om blogg som dynamisk arkivskap og galleri, for spesielt interesserte ;)

Utdrag fra min prosjektrapport levert inn ved Høgskolen i Vestfold i 2003:

Det var en problemstilling jeg jobbet med da jeg var student tidlig på 2000 tallet da jeg var i praksis. Jeg kom over en barnehage som drev med et prosjekt de kalte Fra Foto Til Fortelling (Løkebergstua barnehage) De arbeider med bilder og praksisfortellinger. Dette inspirerte meg til å starte utformingen av et opplegg for å samle informasjon fra barna slik at det kunne brukes i videre arbeid med kvalitetsutvikling i barnehagen.

Metode

Målet mitt med arbeidet var å få informasjon om hva barna mener om medbestemmelse og hvilke tanker de har rundt voksenrollen. Jeg ville lage et redskap til dokumentering av pedagogisk praksis hvor barna som brukere var i hovedfokus. Den pedagogiske dokumentasjonen skulle komme direkte fra barna. Jeg hadde også et ønske om å skape refleksjoner og prosesser hos personalet slik at de videre kunne arbeide med materialet som kom ut av dette eksperimentet.

Fra tegning til fortelling

I arbeidet med barna var den viktigste forutsetningen for å få det til, å kunne sitte uforstyrret med barnet og ha anledning til å bruke den tiden vi hadde behov for. En annen forutsetning var at barnet var komfortabel og trygg sammen med meg, jeg var derfor med barna de første dagene uten å gjøre konkrete arbeider til prosjektet. Jeg arbeidet ut fra temaet medbestemmelse og med fokus på voksenrollen, først spurte jeg barnet kan du fortelle meg hva du syntes de voksne bør gjøre i barnehagen, så snakket vi litt sammen mens barnet tegnet den han/hun hadde lyst til ut i fra det vi hadde snakket om. Deretter kan du fortelle meg hva de voksne gjør i barnehagen, og til sist om du kan velge en ting du har lyst til å gjøre i bhg hver dag hva er det? Barna tegnet en eller flere tegninger ut i fra de svarene de gav. Jeg snakket sammen med barnet før, etter og under aktiviteten for å få tak i hva barnet mente om saken. Jeg brukte de samme spørsmålene til flere barn fra to avd. slik at ikke det skulle bli så fremtredene hvilke voksne det var snakk om. Jeg hadde samtale med de eldste barna på avdelingen jeg var på, enkelte av dem to ganger. Jeg valgte meg de eldste da jeg måtte ta et utvalg, og dette var ganske komplisert selv for enkelte av de eldste. Jeg hadde tre barn fra en annen avdeling inne hos meg også, dette var barn som kjente meg fra tidligere praksis derfor spurte jeg disse barna da det er en forutsetning, slik jeg ser det, at de er trygge på meg. Så førte løpende protokoll underveis.

Jeg valgte denne fremgangsmåten for å forsøke å finne ut om det er samsvar mellom hvordan barn ønsker å ha det i barnehagen i forhold til slik de opplever at det er. Dermed får de voksne i barnehagen tilbakemelding fra et barneperspektiv om hva som oppleves i barnehagehverdagen, og slik jeg ser det får man da trukket med barna i en kvalitetsutvikling fordi man jobber videre med kvalitetsarbeide med den informasjonen de har gitt. Med bakgrunn i LØFT metodikken heter det seg at de det dreier seg om vet best (Langslet, 02 Gotvassli) hevder med bakgrunn i Bolmann og Deal at for at mennesker skal oppleve meningsfylde må de bli gitt muligheten til selvstendighet og innflytelse (Gotvassli, 2002). Vi voksne kan ofte mene at vi vet hva som er best for barna, derfor er det nyttig og viktig at vi voksne får tak i barna sine tanker rundt det som berører dem og deres barnehagehverdag. Derfor kombinerer jeg tegning, barneintervju og uformell samtale og kaller arbeidsformen Fra Tegning Til Fortelling, fritt etter Løkebergstuas Fra Foto Til Fortelling.

Jeg hadde en uformell samtale med barna hvor vi kom inn på adferd, verdier, emosjonelle sider, kunnskap, sanseopplevelser, bakgrunn som alder, kjønn, hvor lenge barnet har gått i barnehage, hvor ofte de var i barnahagen. Noe av denne informasjonen hadde jeg innhentet fra personalet på avdeling i forkant. Ikke alt av informasjon jeg fikk hadde nytteverdi i forhold til prosjektet mitt, men en del var allikevel nyttig informasjon til meg som student. Siden barn ofte har konkrete bilder på opplevelser, følelser og hva de persiperer mener jeg dette kan være nyttig. Konkrete spørsmål jeg rettet til barna: Hvorfor går du i barnehage, Hvis ikke det var noen bhg hva ville du gjort da, Hvem bestemmer i barnehagen, hvorfor er det han/hun som bestemmer, hva har du lyst til å bestemme i barnehagen, hvorfor vil du bestemme det, hva bestemmer du i barnehagen, hvordan syntes du det er i bhg når de voksne bestemmer, hvordan syntes du det er i bhg når barna får bestemmer? (Løkken og Søbstad, 97). Jeg erfarte at det gikk lettere å få tak i informasjon om det jeg ønsket, i tilegg til informasjon jeg ikke hadde tenkt på men allikevel kan benytte til min oppgave ved å ta i bruk denne fremgangsmåten. Kan være vanskelig å spørre barn direkte om spørsmål vedrørende voksenrollen, makt og medbestemmelse men ved å bruke denne arbeidsformen har jeg fått tak i helt konkret hva enkelte barn mener om disse tingene i sin barnehagehverdag.

Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon består av en prosess og et innhold som sier noe om hva barna sier og gjør, og hvordan man bruker dette materialet i videre pedagogisk arbeid (Dahlberg, 2002). Fra tegning til fortelling er blitt en arbeidsmetode som kan benyttes som pedagogisk dokumentasjon. Den fanger opp hva barna sier om de oppsatte temaene, i dette tilfelle medbestemmelse og voksenrollen.Resultatet ble presentert for hele personalet som et ledd i videre arbeid med barnehagebasert vurdering. På avdelingsplan har det blitt tatt i bruk momenter inspirert fra PLA metoden og idealer fra empowerment da vi tilstrebet oss å ha en holdning basert på at vi skulle bistå i en utvikling hos personalet for å jobbe med personalet og hva som er kvalitet for dem (Aanderaa og Halvorsen, 2001).