God jul i high key

Hjemmelaget julepynt fra fjorårets kolleksjon produsert av min datter. Bildet er redigert i Colour effex pro med en smule high key effekt.

Er Marthas engler for svevende?

Konkret selvhjelpsråd helt uten kostnad...

Gale gresskarfjes

Jeg var så heldig å få disse av kokken på jobben da 10åringen skal ha Halloweenbursdag i morgen. Så etter spøkelsekake, "sprengteøye"muffins var gjort ferdig og bordet pyntet så tok jeg fram kamera for å ta bilde til TwPhCh 026 tema Halloween. Kamera satte jeg på stativ, skrudde av alt lys og stilte inn på laaaaang lukkertid.

Barnevernet som hjelpeinstans

Når man googler barnevernet er ett av de første treffene som kommer opp en organisasjon som jobber for å hjelpe de som er kontaktet av barnevernet. Barnevernsak.no skriver på sin nettside:

”Det er viktig at de tiltak barnevernet treffer, er tiltak som er hensiktsmessig. Det er mange eksempler på at dette ikke alltid skjer”.

Allerede her, i leitinga etter barnevernetsinformasjonsside, innser man at barnevernet har et imageproblem.

Siden de henges ut i media, har tilsynelatende liten tillitt i befolkningen og et ikke eksisterende PR budsjett, har jeg tatt på meg oppgaven som opplysningskontor for hvordan barnevernet kan være til hjelp for de familiene som trenger det og ikke finner frem på nett.

Hjelp i hjemmet

1. Forebyggende tiltak kan være
a. Råd til og veiledning for familien, for eksempel ved å oppnevne tilsynsfører
b. Økonomisk støtte til barnet slik at det kan delta i fritidsaktiviteter og lignende
c. Avlastning ved å gi hjemmehjelp eller plass i barnehage, skolefritidsordning og lignende
d. Støttekontakt
e. Besøkshjem

2. Hjelpetiltak
a. Råd og veiledning fra aktuelle instanser
b. Avlastningstiltak i hjemmet
c. Støttekontakt
d. Besøkshjem
e. Behandlingstilbud i hjemmet
f. Tilsyn i hjemmet
g. Ansvarsgrupper
h. Barnehage
i. Skolefritidsordning
j. Frivillig institusjonsplassering
k. Økonomisk stønad
l. Tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktiviteter eller som kan bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid
m. Anledning til å bo utenfor hjemmet

3. Multisystemisk terapi (MST)
Multisystemisk terapi er et tidsbegrenset og intensivt familiebasert program for ungdom mellom 12 og 17 år som har store atferdsvansker som rus, kriminalitet og skulking.
Målene med MST er:

• å redusere forekomsten av lovbrudd og andre former for antisosial atferd, for eksempel rusmisbruk
• å unngå at ungdommen må plasseres utenfor hjemmet
• Behandling i hjemmet
• Behandlingen foregår i hjemmet. Familien får hjelp av terapeuter som er tilgjengelige 24 timer i døgnet. Et MST-team består av én veileder og tre terapeuter. Foreldrene får opplæring i og veiledning om oppdragelse i form av praktisk hjelp, og de får hjelp til hvordan de kan skape samhold og omsorg for hverandre. Gjennom MST skal familien bli i stand til å løse framtidige problemer.

• Familien og terapeutene arbeider for:

• å redusere kontakten med avvikende venner og øke kontakten med positive venner
• å forbedre prestasjoner på skolen eller i arbeidslivet
• å få barnet til å delta i positive fritidsaktiviteter
• å forbedre relasjoner mellom familien og omgivelsene

Familien som verdifull ressurs
Foreldrene er likeverdige samarbeidspartnere. De har hovedansvaret for å formulere konkrete behandlingsmål og bidra til at disse blir oppnådd. Familien er en verdifull ressurs selv om den har mange og alvorlige problemer. Gjennom foreldrestøtte og aktiv tilstedeværelse i familien søker behandlerne å gjøre familien i stand til å løse problemene sine selv.

Forskning har vist at MST-terapi som baserer seg på intensiv oppfølging i 4–5 måneder, har en langvarig effekt.

4. Parent Management Training Oregon (PMTO)
• Metoden Parent Management Training Oregon (PMTO) er rådgivning for foreldre med barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som hyppig kommer i konflikt med andre barn og voksne.
• Metoden går ut på at foreldrene får opplæring i hvordan de kan bli flinkere til å fremme sosial atferd hos barna og redusere avvikende atferd i hverdagen. De får råd og veiledning gjennom ukentlige samtaler, både ansikt til ansikt og på telefon. Foreldrene kan delta individuelt eller i grupper.

• Studier viser at behandlingen fører til at barnets atferdsvansker blir betydelig mindre både i hjemmet og på skolen. Det er påvist at behandlingen har positive langstidseffekter både for barnet og for eventuelle søsken.

• Metoden blir også brukt i fosterhjem og på barneverninstitusjoner.

5. Familieråd
Barne – og likestillingsdepartementet (BLD) har bestemt at det skal satses på familieråd: ”Barne- ungdoms, og familieetaten skal arbeide for at familieråd som alternativ beslutningsmetode i barneverntjenesten implementeres over hele landet”.
Slik gjennomføres et familieråd
• Du selv eller barnevernet kan ta initiativ til familieråd. Familien og barnevernet lager i felleskap spørsmål som familierådet skal diskutere og foreslå løsninger til.
• Kommunene bruker uavhengige koordinatorer til å hjelpe familiene med å forberede og gjennomføre familierådet. Koordinatoren jobber ikke i det kommunale barnevernet til daglig og har som oppgave å informere og besøke familie / slekt, venner og andre viktige personer i nettverket som familien ønsker skal være med på familierådet.
• Familierådsmøtet gjennomføres. Et viktig prinsipp er at barnets interesser skal stå i fokus. Barnet er vanligvis til stede på selve møtet. Møtet varer ca 3-6 timer og er delt inn i tre deler:

1. I første del er alle deltakerne på familierådet tilstede, også koordinator, eksterne fagpersoner og barnevern. Fagpersonene gir nødvendig informasjon om barnets situasjon. Informasjonen er gjennomgått med barnet og foreldrene på forhånd.

2. Møtets andre del består kun av familiens nære nettverk. Familierådet skal diskutere og komme til enighet om en skriftlig plan for å bedre situasjonen til barnet. Koordinator og barnevernet kan kalles inn underveis.

3. I tredje og siste del av møtet kommer koordinator og barnevernet inn igjen til familien. Planen som familien har laget drøftes.

• Barnevernet tar stilling til de forslag fra familien som trenger vedtak. Koordinator eller barnevernet sender dette ut i etterkant. Det som familien og barnevernet nå er blitt enig om evalueres vanligvis med ett eller flere oppfølgende familieråd.

6. Funksjonell familieterapi (FFT)
Funksjonell familieterapi er et behandlingstilbud for familier og ungdom med atferdsvansker.

Funksjonell familietarapi (FFT) er et frivillig behandlingstilbud for familier hvor ungdom (12 -18 år) viser alvorlige atferdsvansker eller eri irisiko for å utvikle dette. Det kan dreie seg om et høyt konfliktnivå i hjemmet, problemer i forhold til skolen eller uheldig innflytelse fra venner eller rus. For noen ungdommer kan FFT være et alternativ til plassering utenfor hjemmet.
Evalueringsforskning har vist at FFT-behandling gir god hjelp til familier og ungdom med atferdsvansker, samt virker forebyggende i forhold til problamutvikling hos yngre søsken.
Målene i en FFT-behandling er å:
• se ungdommens atferd i sammenheng med hvordan alle i familien påvirker hverandre
• hjelpe familien til en felles problemforståelse
• skape samtaler med mindre negativitet og færre beskyldninger
• styrke familiens kommunikasjon, problemløsing, og samhandling
• sette familien i stand til å løse framtidige problemer
• bidra til at familien kan benytte seg av hjelp og støtte i sitt nærmiljø og nettverk

Hvordan jobber de?
I FFT møter terapauten familien på kontoret eller hjemme hos familien. Det er nødvendig at både ungdommen og foreldrene møter til samtalene. FFT-terapauten skal gjennom samtalene med familien bidra til å bedre samahandlingen i familien og styrke familiens kommunikasjon, probleløsing, konflikthåndtering og foreldreferdigheter. Det arbeides for at alle i familien skal delta i et gjensidig endringsarbeid.
Et FFT_tilbud er ofte intensivt i oppstarten med mulighet for flere møter i uken. Videre i behandlingen er det som regel ett møte i uken. Behandlingen varar fra tre til seks måneder, men avsluttes tidligere hvis situasjonen har bedret seg.
Hvem tilbyr FFT?
FFT er et behandlingstilbud som drives av Bufetat. Henvisning til FFT skjer ved at det kommunale barnevernet henviser en familie til nærmeste fagteam.

All informasjon er hentet på: http://www.bufetat.no/
Foto: VipsPips

Lyd

Oppgaven i ukens TwitterPhotoChallenge er lyd, som en sped start har jeg tatt dette bildet.

Noen, jeg oppgir ingen navn, har tatt med seg stativet og superlinsa Nikkor 85mm f/1.4 til PARIS og latt meg være igjen hjemme med sjuk unge i tilegg til en haug med friske. Så tilbakemelding om at bildet er uskarpt...

Vel, de sees på med en viss misnøye.. ;)

Oktober i farger

Denne roseknoppen som er i ferd med å slå ut i full blomst, er opprinnelig fra en bitteliten "bord" rosebusk jeg fikk av ei venninne for et par år siden. Jeg plantet den ut i en potte i hagen og glemte den litt. Nå, lang tid etter er en liten roseknopp på vei ut i svulstig blomstring. Bildet er redigert i Colour efex pro, andre utgave er porna ekstra opp til ukens oppgave i TwitterPhotoChallenge hvor tema er Svulstig.

Første og siste hageblogging i år vil jeg tro.

Dette ble også tatt til oppgaven svulstig, mulig dette bildet passet bedre til tema...

Allalderbøker-Svein Nyhus

Det er mye flotte barnebøker tilgjengelig, både av gamle klassikere, nye samtids fortellinger og bildebøker. En av mine favoritt illustratør i sangeren barnebøker, er Svein Nyhus. Han illustrerer blant annet bøkene til sin kone Gro Dahle. De fleste bøkene jeg har lest av Svein Nyhus er allalder bøker, fortellingen appellerer til både barn og voksne. Fortellingene og illustrasjonene hans skaper en egen verden av undring og filosofering. Verden har ingen hjørner er en fabelaktig bok, med vakre og litt sarte illustrasjoner.

Sweet as candy

Det er så hyggelig med barn, de sprer så mye glede...

Sporty Spice in slow motion

Trening gir mening er et uttrykk som har vært langt utenfor mitt vokabular størstedelen av livet så langt. Jeg har vel som de fleste andre hatt noen krampetrekninger som har pågått over noen måneder, men det har ikke vart. Så hvor meningsfylt det da har opplevdes kan jo diskuteres. Men trene bør man jo, og har man som i mitt tilfelle født endel barn blir det ennå mer viktig å komme i form. Min slagplan var derfor å starte og sykle til jobb med de to minste barna i sykkeltralle, det har jeg nevnt her før. Målet var å få mosjon som en naturlig del av hverdagen, også når sykkelsesongen var over. Og jammen har jeg ikke tatt meg selv i å jogge opp til fler ganger den siste tiden. Under parolen: "Blekfet by day, sporty Spise in Slow Motion by night" har jeg sett "joggelyset"!

Valg og medmenneskelighet

For å sitere en av Norges store bloggere Hjorten:

"Vi overlever fire år med Fremskrittspartiet i regjering skrev Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende for noen uker siden, og det har han selvfølgelig rett i. Vi overlevde årene med Quisling og Terboven, da skal vi nok klare å stå av noen år med Jensen og Sandberg også.

Men det hadde kanskje vært best å slippe?"

Jeg registrerer endel valgsnakk på Facebook strømmen min, men det er få som går hard ut og og hevder hvilket parti som bør stemmes på. Bortsett fra noen få som hevder at Frp er eneste alternativ. Frp er i grunn det partiet som nevnes mest, av de få som vil stemme på dem og en hel haug andre som mener at det er viktigere å advare mot Frp enn å fremheve eget valg.

Selv sitter jeg og lurer på hvor mange Frp velgere som sitter i Spania, hever sin trygd, nekter å lære seg spansk og klager på systemet, alkohol/bensinpriser og innvandringen "hjemme" i Norge. Men jeg tenker og at konsensus har aldri ført noen fremover, så uenighet er greit så lenge hensyn til at ingen samfunn er sterkere enn de svakeste medlemmene. Og det er sosialdemokratiet vi kan takke for at Norge er et såpass greit land å bo i, også for de mindre priveligerte...

Foto: VipsPips og PhotoShop

Markens røde

Tema i ukens TwitterPhotoChallange er "Markens Grøde". I den sammenheng tok jeg noen bilder av eplehaugen som er gjemt i et hjørne av hagen, bak trampolinen som troner over hagen som et vakkert smykke. Sukk, hva gjør man ikke for barna. Jeg forsøkte å få noe bedre dybdeskarphet men p.g.a mangel på lys og det faktum at jeg ikke alltid tenker på smarte triks som f.eks å skru opp ISO´n så fikk jeg ikke det til. Men kanskje det er like greit, er i grunn fan av bokeh i bilder...

Colours of the sun

Refleksjon er ukens tema på TwitterPhotoChallange, så jeg har forsøkt å fange refleksjon av fargene i sollyset. Da jeg etterbehandlet bildet i Colour efex pro tok jeg i bruk et filter som heter photo stylizer, her valgte jeg en gradering som gav mer fremhevelse av det orange og blå slik at disse komplementærfargene ble fremhevet. La så på en litt svak gradering av glamour glow for å gjøre bildet litt mykere.

Oslo reptilpark

De to eldste barna, to tantebarn og jeg var i Oslo reptilpark for noen uker siden. Det er et artig sted å ha med seg kamera, men nokså utfordrene da reptilene er bak skittene glassruter. Det gjør fotgrafering en smule vrient, i tillegg er det smått med lys. Derfor er det en nødvendighet med stativ om man ønsker å få noenlunde greie resultater. Takket være min forutseende samboer hadde jeg det med den dagen og fikk derfor tre bilder jeg er relativt fornøyd med.

Det øverste bildet med den grønne koseklumpen er redigert i Colour efex pro, for å "gjemme" skitten på ruta. Så på tross av at jeg er en novise både i foto og bildebehandlingsverden syntes jeg selv at bildet kom heldig ut av bildebehandlingen denne gangen. Jeg går fort i fella med å ta i bruk for mange av mulighetene, men denne gangen var det nødvendig med litt overdrivelse for å få bort det uønskede.
Slik er orginalbildet:
















Jeg er med i TwitterPhotoChallange gruppa på flickr og den uka jeg var i Oslo reptilpark var temaet former, linjer og kurver. Disse bildene ble og tatt med det i tankene:

Selvinnsikt del 1

Jeg har vært støttemedlem i div treningsentre siden tenårene, medlemskapene har startet og endt på samme måte. Jeg går hardt ut i tre mnd for så å betale for ubrukt tilbud de resterende ni månedene. Så nå har jeg kommet til den konklusjonen at å trene på kvelden er bortimot like tungt som å stoppe å spise pops når det er flere igjen i skåla. Altså bortimot håpløst. Men nå har jeg endelig innsett at treningsentere ikke er veien å gå, enkelte ting ting tar litt tid før det synker inn. Strategien fremover er derfor å legge mosjon inn i hverdagslogisikken, derfor kjører jeg Sporty Spice linja til og fra jobb. Tre til fire dager i uka er det sykkel med tilhenger med plass til to barn som gjelder. Dermed forbruker jeg mindre energi i tillegg, en såkalt vinn-vinn situasjon. Enn så lenge. Den store utfordringer kommer når gradene klatrer nedover termometeret og gatene blir glattere. Da må syklingen erstattes med noe annet. Jeg har ikke helt klart for meg hva det blir, men forhåpentligvis har jeg fått trening (mosjon er vel en mer ærlig betegnelse) såpass under huden at det går litt av seg selv. Treningsblogg får bli det nye fremover, så har jeg noe å fylle bloggen min med når jobb, familie og latskap skyver den mer litterære, dype og for ikke å glemme opplysende bloggingen ut i kulda...*kremt*

Fotokonkurranse på fotoverden

I dag snublet jeg over en månedens gullunge konkurranse på bloggen Fotoverden. Har snublet over bloggen ved et par anledninger før men liten tid som jeg har og oppslukt av TwitterPhotoChallenge som jeg er, har min oppmerksomhet rundt foto på nett vært forbeholdt denne uformelle og lærerike konkurransen på flickr.com.

I TwitterPhotoChallenge er noe av greia at man får ny utfordring hver uke, tema blir bestemt av tidligere vinnere. Det er utrolig inspirerende, artig og lærerikt da folk kommenterer bildene og du må ut å knipse nye bilder. I denne konkurransen stod det ingenting om når bildet skulle være tatt så da kunne jeg gå i arkivet og titte litt. Noe som var veldig greit for meg da jeg oppdaget konkurransen søndag kveld 19 juli og konkurransen avsluttes 20 juli. Derfor legger jeg ut dette bilde av min lille og gøyale sønn på 1 år her på bloggen, da det var ett av kriteriene. Jeg kommer til å sjekke ut flere av konkurransene på fotoverden, virker som det er en populær fotoblogg for amatørerfotografer og bloggere.

Edit: Oppdaget at det var tre bilder som gjalt i denne konkurransen, derfor har jeg erstattet det ene med tre nye som jeg har hatt på bloggen før. Om noen av dere som er med i konkurransen mener det er feil så gi tilbakemelding.
Her er bildene:
Bak ryggen på mor

Inspirasjon i barnas lekekasse

Ukens tema i Twitter Photo Challenge er Silhuett. Jeg har strevd med å komme opp med en ide. Som oftest knipser jeg vilt rundt meg og tenker kanskje dette passer til ukens tema. Men inspirert av en annen deltager som skapte noen knall kule bilder med datterens Disneyfigurer, gikk jeg i lekekassa til smågutta. Og der fant jeg Drømmehagefigurer, norske og afrikanske dyr. Jeg konkluderte med at det kanskje ikke er alle som har et forhold til Drømmehagen og finner de figurene like sjarmerende som meg. Valget mitt falt derfor på en elefant. Rusa av forrige ukes 2.plass ble plutselig andres preferanser og kjennskaper noe jeg tok med i betraktning da jeg valgte mitt objekt som skulle fotograferes. Man er da av billigste sort.

Tok i bruk makrolinsa slik at jeg kom tettere på objektet. Syntes selv dette ble en fin og ikke helt åpenbar silhuett selv om man ser det er en snabel.

La på filteret "Antique plate 1" i Silver efex, clonet bort et par stygge flekker på vinduet som er bak elefantfiguren i PhotoShop.

Hysterisk kjærring, eller forberedt på alle eventualiteter

Til uka skal jeg ta ferja fra Vippetangen til Bleikøya, greit nok. Jeg har tatt den flere ganger før. Men i går kveld startet jeg plutselig å tenke på konsekvensene hvis det skulle skje noe. Aleine på ei ferje med to bleiebarn fastspent i en vogn, skjer det noe da er man i trøbbel.

Derfor tenkte jeg at redningsvester, det må jeg ha. Klart jeg må ha det når jeg drar aleine med barn i båt, det bør jo barn i båt alltid ha. Men, regnes en ferje for et transportmiddel til vanns hvor redningsvest er nødvendig? Og har det skjedd noen ulykker med noen av Vippetangferjene ut til øyene? Når tanken om redningsvest først har meld seg kan jeg ikke la vær å skaffe det til veie før vi går om bord en ferje fra Vippetangen. Det ville vel være uansvarlig, eller?

Om noen lurer, bildet skal illustrere kylling/feighet selv om det egentlig er en hanefar jeg laget rundt påsketider. Ferietid for småbarnsforeldre er den travleste tiden på året;)

Ikke skjult kamera, bare dårlig service

”Da mister dere meg som kunde” endte argumentasjonen min med i dag, da jeg kom for å hente to små guttebunader som var blitt levert tilbake til Junior barneklær på Storo i Oslo. ”Det er helt greit” svarte ekspeditrisen (dame i 40-årene) med armene i kors og et nedlatende smil.

Jeg var hverken ufin, frekk eller usaklig. Men jeg la frem hvor frustrerende det var å betale mye for varer som var kjøpt til et spesielt formål, for så ikke kunne bruke dem etter intensjonen. Jeg forklarte at jeg godtok at pengene ikke ble refundert men knappene og hektene sydd på i stede. Men jeg hadde behov for å si noe om hvor dårlig jeg syntes dette var, og hvor utrolig mye ekstra arbeid, frustrasjon og irritasjon denne saken hadde generert. Hadde jeg kjøpt bunadene for 299 kroner, eller på Nille, så skulle jeg forstått det. Men når de legger prisen på et slikt nivå, 799 kroner per bunad, forventer man mer.

Ekspeditrisen (dame i 50-årene) som tok i mot bunadene da de ble levert inn var hyggelig og imøtekommende. Hun var der også i dag. Hadde det blitt med kommunikasjonen henne og meg i mellom hadde det vært greit. Da skulle jeg akseptert å betale 1598 kroner for to antrekk jeg ikke fikk brukt etter intensjonen, uten noe surmaget etterspill. Men da ”Madam armene i kors og nedlatende smil” argumenterer med at man må regne med at knappene faller av, så fyrte hun litt oppunder en dårlige følelsen jeg allerede hadde over den dårlige handelen. At en barnebunad ikke er mye verdt etter 17. mai signaliserte Junior barneklær selv ved å ha dem på halv pris da jeg kom for å levere tilbake de jeg hadde kjøpt.

Jeg la frem for den imøtekommende ekspeditirsen hvor kjipt det var å:

1: Sy i mange knapper 17. mai morgen kort tid før de to eldste barna skulle gå i tog, mens hele familien, og noen av 17. mai-gjestene stod og ventet.

2: Oppdage at det ikke var hekter i skjorta til 2-åringen.

3: Måtte ta av begge barna bunaden kort tid etter resten av gjestene hadde kommet, og før vi fikk i gang fotograferingen. Buksa til 2-åringen hang og slang i mangel på knapper, skjorteermene til begge barna var knappløse, og 1-åringen hadde flere av knappene i munnen.

Mens jeg sa dette sto ”Madam armene i kors og nedlatende smil” med en arrogant mine og smilte et alt annet enn hyggelig og imøtekommende smil.

Jeg gikk ut derfra med en følelse av å være på skjult kamera. Dårlig service fra arrogante ekspeditriser faller ikke i god jord når man allerede føler seg lurt av butikken. Da får man behov for å si noe om hvordan servicen er i denne butikken til alle man kjenner, pluss noen til...

Bak ryggen på mor

Dette foregikk bak min rygg da jeg forsøkte å fotografere løk til TwPhCh, tema mat. Da jeg oppdaget hva som skjedde kastet jeg meg instinktivt tilbake i sofaen og knipset. Det naturlige ville vel vært å kastet seg fremover for å fjerne løken...

Men nå har mor fått eget speilrefleks, kanskje ikke så heldig for de stakkars barna

I min hage

La humla surre

I dag har jeg testet ut fotostativet, ganske fiffig og nyttig sak. Men skal man knipse humler må man ha tålmodighet. Stilte inn stativ og kamera, og ventet. Ingen humle til min ferdig "blomst med kamera på vent oppstilling". Men da jeg gikk litt rundt, fikk jeg knipset noen humler. Siden jeg er nybegynner på makrofotografering, fotografering generelt i grunn, er jeg fornøyd bare jeg får med rumpa til ei humle. Og ekstatisk om jeg får med litt lugg, som på pønkehumla på nederste bilde.
Her har jeg jazza opp fargene litt, bilde fikk et litt drømmeaktig preg syntes jeg.

Det knopper seg

Har ennå ikke gått lei å leke med makrolinsa, men det er pokker så vrient å få ting skarpt. Det er nok på tide å finne ut av fotostativet vi har liggende. Dette er epleblomstknopper i solskinn etter en regnskur. Har behandlet bilde i etterkant, har mye å lære i den prosessen også. FOreløpig bryker jeg Apple sitt program Aperture. PhotoShop er for ambisiøst ennå.

Disco Spider

Oppdaget de kule fargene i spindelvevet som vaiet i solen, og plutselig kom MrEdderkopp. Men bildet er tatt midt i solsteiken og ser derfor ganske utvasket ut.

Men syntes det er litt artig med fargespillet, og at edderkoppen har et ansikt

Til TwitterPhotoChallange

Jeg drister meg til å leke med de store gutta og håper på en bratt læringskurve når jeg er såpass tøff i tryne. Temaet for Twitter Foto Utfordringen er: rødt!


Dette siste bildet kommer ikke med i TwitterUtfordringen da det er kun lov å laste opp et bilde om dagen, jeg var for treig i avtrekkeren.

MakroPus

Mens jeg rotet rundt i hagen ble pus lurt opp i treet av en skjære, sprang inn og henta kamera med makrolinsa på.
Missa samspille dem i mellom, men ville prøve linsa mi lell.

I morgen skal linsa testes på rumpetroll i akvarie, livet er herlig når man jobber i barnehage

Noens bursdag, andres glede

I anledning min samboers bursdag har jeg fått makrolinse, sånn kan det gå når man bor med en fotoentusiast som er særdeles begeistret for utstyr. Når presten ikke har egne preferanser og ønsker på utstyrslista, vel da drypper det på klokkeren. Jeg har ønska meg makrolinse men ikke turd å si det høyt uten å legge til "men jeg må bli bedre kjent med det utstyret jeg har først" perler for svin osv...


Da er det godt for egen samvittighet at det står en myk og deilig sjokoladekake å godgjør seg til nerdeguttens store fødselsdag i morgen.

Herregud for en lykke, nå må jeg bare lære meg å ta skarpe bilder...

Klåfingra nerder

Da er det overstått, poden er ferdig operert. Det gikk strålende bortsett fra noen unødige stikk, ikke lett å finne årene på en liten men lubben kropp. Selve innsovninga ble derfor litt mer dramatisk, men etter litt kjemping rullet han øynene et par ganger rundt og forsvant.

Det var jeg som ble med inn på operasjonssalen, far aka ”Mr Klåfingra gadgethore” ble forvist til venterommet. Jeg tok en sjefsavgjørelse basert på at jeg har vært utsatt for å ha han med inn på sykehusrom ved noen anledninger før, og kjenner til gangen i det. Han klår på alt og stiller krevende spørsmål for spesielt interesserte.

I denne settingen syntes jeg det var helt andre ting som helst burde være i fokus enn tekniskdata og utgreing av gangen i prosessen som skulle iverksettes. Man ønsker ikke å terge en kirurg som skal til å skjære i ens minste sønns edlere deler.

Selv om det er viktig å ha en forelder tilstede som får med seg hva som skal skje og kan stille spørsmål av både informativ og kritisk art, så syntes jeg at denne gangen var det viktigere med noen som sang, koste og klemte og ikke suller seg inn i tekniske gadgets og finurligheter. For selv om min mann er en omsorgsfull far, som både koser, synger og snuser, så skulle inngrepet forgå i et rom fullt av teknologi. Og da, vel da syntes jeg det er greies at det var jeg som var tilstede.

Vel tilbake på venterommet, etter den litt mer dramatiske opptrappinga til operasjonen, kjente jeg at jeg var litt småskjelven. Det tok visst litt på å se minsten være nålpute på både bedøvede og ikke bedøvede steder. Der fant jeg min samboer dypt konsentrert med iPhonen mellom hendene. Etter å ha avgitt full rapport fra hendelsesforløpet inne i preperasjonsrommet og operasjonssalen, nerden måtte ha detaljinformasjon må vite, kunne min klippe av en samboer berette beroligende nyheter.

For hva er vel mer interessant å få rede på mens en venter på minsten skal komme ut av operasjon enn nyheter fra Twitter om at dommeren i Pirat Bay saken satt i styret til et par rettighetsorganisasjoner. Dermed ligger det i kortene at han var innhabil.

Jammen godt farsan har iPhone med teknologiske nyvinninger som overgår Ullevål, "hvor de ikke engang har 3G dekning" (sitat nerden) for ingenting er vel som gode nerdenyheter når minsten ligger på operasjonsbordet!

Det finnes to slags mennesker, hvem er du?

http://www.wulffmorgenthaler.com/default.aspx

Vårtegn og nerdelykke