Fotokonkurranse på fotoverden

I dag snublet jeg over en månedens gullunge konkurranse på bloggen Fotoverden. Har snublet over bloggen ved et par anledninger før men liten tid som jeg har og oppslukt av TwitterPhotoChallenge som jeg er, har min oppmerksomhet rundt foto på nett vært forbeholdt denne uformelle og lærerike konkurransen på flickr.com.

I TwitterPhotoChallenge er noe av greia at man får ny utfordring hver uke, tema blir bestemt av tidligere vinnere. Det er utrolig inspirerende, artig og lærerikt da folk kommenterer bildene og du må ut å knipse nye bilder. I denne konkurransen stod det ingenting om når bildet skulle være tatt så da kunne jeg gå i arkivet og titte litt. Noe som var veldig greit for meg da jeg oppdaget konkurransen søndag kveld 19 juli og konkurransen avsluttes 20 juli. Derfor legger jeg ut dette bilde av min lille og gøyale sønn på 1 år her på bloggen, da det var ett av kriteriene. Jeg kommer til å sjekke ut flere av konkurransene på fotoverden, virker som det er en populær fotoblogg for amatørerfotografer og bloggere.

Edit: Oppdaget at det var tre bilder som gjalt i denne konkurransen, derfor har jeg erstattet det ene med tre nye som jeg har hatt på bloggen før. Om noen av dere som er med i konkurransen mener det er feil så gi tilbakemelding.
Her er bildene:
Bak ryggen på mor

Inspirasjon i barnas lekekasse

Ukens tema i Twitter Photo Challenge er Silhuett. Jeg har strevd med å komme opp med en ide. Som oftest knipser jeg vilt rundt meg og tenker kanskje dette passer til ukens tema. Men inspirert av en annen deltager som skapte noen knall kule bilder med datterens Disneyfigurer, gikk jeg i lekekassa til smågutta. Og der fant jeg Drømmehagefigurer, norske og afrikanske dyr. Jeg konkluderte med at det kanskje ikke er alle som har et forhold til Drømmehagen og finner de figurene like sjarmerende som meg. Valget mitt falt derfor på en elefant. Rusa av forrige ukes 2.plass ble plutselig andres preferanser og kjennskaper noe jeg tok med i betraktning da jeg valgte mitt objekt som skulle fotograferes. Man er da av billigste sort.

Tok i bruk makrolinsa slik at jeg kom tettere på objektet. Syntes selv dette ble en fin og ikke helt åpenbar silhuett selv om man ser det er en snabel.

La på filteret "Antique plate 1" i Silver efex, clonet bort et par stygge flekker på vinduet som er bak elefantfiguren i PhotoShop.

Hysterisk kjærring, eller forberedt på alle eventualiteter

Til uka skal jeg ta ferja fra Vippetangen til Bleikøya, greit nok. Jeg har tatt den flere ganger før. Men i går kveld startet jeg plutselig å tenke på konsekvensene hvis det skulle skje noe. Aleine på ei ferje med to bleiebarn fastspent i en vogn, skjer det noe da er man i trøbbel.

Derfor tenkte jeg at redningsvester, det må jeg ha. Klart jeg må ha det når jeg drar aleine med barn i båt, det bør jo barn i båt alltid ha. Men, regnes en ferje for et transportmiddel til vanns hvor redningsvest er nødvendig? Og har det skjedd noen ulykker med noen av Vippetangferjene ut til øyene? Når tanken om redningsvest først har meld seg kan jeg ikke la vær å skaffe det til veie før vi går om bord en ferje fra Vippetangen. Det ville vel være uansvarlig, eller?

Om noen lurer, bildet skal illustrere kylling/feighet selv om det egentlig er en hanefar jeg laget rundt påsketider. Ferietid for småbarnsforeldre er den travleste tiden på året;)

Ikke skjult kamera, bare dårlig service

”Da mister dere meg som kunde” endte argumentasjonen min med i dag, da jeg kom for å hente to små guttebunader som var blitt levert tilbake til Junior barneklær på Storo i Oslo. ”Det er helt greit” svarte ekspeditrisen (dame i 40-årene) med armene i kors og et nedlatende smil.

Jeg var hverken ufin, frekk eller usaklig. Men jeg la frem hvor frustrerende det var å betale mye for varer som var kjøpt til et spesielt formål, for så ikke kunne bruke dem etter intensjonen. Jeg forklarte at jeg godtok at pengene ikke ble refundert men knappene og hektene sydd på i stede. Men jeg hadde behov for å si noe om hvor dårlig jeg syntes dette var, og hvor utrolig mye ekstra arbeid, frustrasjon og irritasjon denne saken hadde generert. Hadde jeg kjøpt bunadene for 299 kroner, eller på Nille, så skulle jeg forstått det. Men når de legger prisen på et slikt nivå, 799 kroner per bunad, forventer man mer.

Ekspeditrisen (dame i 50-årene) som tok i mot bunadene da de ble levert inn var hyggelig og imøtekommende. Hun var der også i dag. Hadde det blitt med kommunikasjonen henne og meg i mellom hadde det vært greit. Da skulle jeg akseptert å betale 1598 kroner for to antrekk jeg ikke fikk brukt etter intensjonen, uten noe surmaget etterspill. Men da ”Madam armene i kors og nedlatende smil” argumenterer med at man må regne med at knappene faller av, så fyrte hun litt oppunder en dårlige følelsen jeg allerede hadde over den dårlige handelen. At en barnebunad ikke er mye verdt etter 17. mai signaliserte Junior barneklær selv ved å ha dem på halv pris da jeg kom for å levere tilbake de jeg hadde kjøpt.

Jeg la frem for den imøtekommende ekspeditirsen hvor kjipt det var å:

1: Sy i mange knapper 17. mai morgen kort tid før de to eldste barna skulle gå i tog, mens hele familien, og noen av 17. mai-gjestene stod og ventet.

2: Oppdage at det ikke var hekter i skjorta til 2-åringen.

3: Måtte ta av begge barna bunaden kort tid etter resten av gjestene hadde kommet, og før vi fikk i gang fotograferingen. Buksa til 2-åringen hang og slang i mangel på knapper, skjorteermene til begge barna var knappløse, og 1-åringen hadde flere av knappene i munnen.

Mens jeg sa dette sto ”Madam armene i kors og nedlatende smil” med en arrogant mine og smilte et alt annet enn hyggelig og imøtekommende smil.

Jeg gikk ut derfra med en følelse av å være på skjult kamera. Dårlig service fra arrogante ekspeditriser faller ikke i god jord når man allerede føler seg lurt av butikken. Da får man behov for å si noe om hvordan servicen er i denne butikken til alle man kjenner, pluss noen til...

Bak ryggen på mor

Dette foregikk bak min rygg da jeg forsøkte å fotografere løk til TwPhCh, tema mat. Da jeg oppdaget hva som skjedde kastet jeg meg instinktivt tilbake i sofaen og knipset. Det naturlige ville vel vært å kastet seg fremover for å fjerne løken...

Men nå har mor fått eget speilrefleks, kanskje ikke så heldig for de stakkars barna

I min hage

La humla surre

I dag har jeg testet ut fotostativet, ganske fiffig og nyttig sak. Men skal man knipse humler må man ha tålmodighet. Stilte inn stativ og kamera, og ventet. Ingen humle til min ferdig "blomst med kamera på vent oppstilling". Men da jeg gikk litt rundt, fikk jeg knipset noen humler. Siden jeg er nybegynner på makrofotografering, fotografering generelt i grunn, er jeg fornøyd bare jeg får med rumpa til ei humle. Og ekstatisk om jeg får med litt lugg, som på pønkehumla på nederste bilde.
Her har jeg jazza opp fargene litt, bilde fikk et litt drømmeaktig preg syntes jeg.

Det knopper seg

Har ennå ikke gått lei å leke med makrolinsa, men det er pokker så vrient å få ting skarpt. Det er nok på tide å finne ut av fotostativet vi har liggende. Dette er epleblomstknopper i solskinn etter en regnskur. Har behandlet bilde i etterkant, har mye å lære i den prosessen også. FOreløpig bryker jeg Apple sitt program Aperture. PhotoShop er for ambisiøst ennå.

Disco Spider

Oppdaget de kule fargene i spindelvevet som vaiet i solen, og plutselig kom MrEdderkopp. Men bildet er tatt midt i solsteiken og ser derfor ganske utvasket ut.

Men syntes det er litt artig med fargespillet, og at edderkoppen har et ansikt

Til TwitterPhotoChallange

Jeg drister meg til å leke med de store gutta og håper på en bratt læringskurve når jeg er såpass tøff i tryne. Temaet for Twitter Foto Utfordringen er: rødt!


Dette siste bildet kommer ikke med i TwitterUtfordringen da det er kun lov å laste opp et bilde om dagen, jeg var for treig i avtrekkeren.

MakroPus

Mens jeg rotet rundt i hagen ble pus lurt opp i treet av en skjære, sprang inn og henta kamera med makrolinsa på.
Missa samspille dem i mellom, men ville prøve linsa mi lell.

I morgen skal linsa testes på rumpetroll i akvarie, livet er herlig når man jobber i barnehage

Noens bursdag, andres glede

I anledning min samboers bursdag har jeg fått makrolinse, sånn kan det gå når man bor med en fotoentusiast som er særdeles begeistret for utstyr. Når presten ikke har egne preferanser og ønsker på utstyrslista, vel da drypper det på klokkeren. Jeg har ønska meg makrolinse men ikke turd å si det høyt uten å legge til "men jeg må bli bedre kjent med det utstyret jeg har først" perler for svin osv...


Da er det godt for egen samvittighet at det står en myk og deilig sjokoladekake å godgjør seg til nerdeguttens store fødselsdag i morgen.

Herregud for en lykke, nå må jeg bare lære meg å ta skarpe bilder...

Klåfingra nerder

Da er det overstått, poden er ferdig operert. Det gikk strålende bortsett fra noen unødige stikk, ikke lett å finne årene på en liten men lubben kropp. Selve innsovninga ble derfor litt mer dramatisk, men etter litt kjemping rullet han øynene et par ganger rundt og forsvant.

Det var jeg som ble med inn på operasjonssalen, far aka ”Mr Klåfingra gadgethore” ble forvist til venterommet. Jeg tok en sjefsavgjørelse basert på at jeg har vært utsatt for å ha han med inn på sykehusrom ved noen anledninger før, og kjenner til gangen i det. Han klår på alt og stiller krevende spørsmål for spesielt interesserte.

I denne settingen syntes jeg det var helt andre ting som helst burde være i fokus enn tekniskdata og utgreing av gangen i prosessen som skulle iverksettes. Man ønsker ikke å terge en kirurg som skal til å skjære i ens minste sønns edlere deler.

Selv om det er viktig å ha en forelder tilstede som får med seg hva som skal skje og kan stille spørsmål av både informativ og kritisk art, så syntes jeg at denne gangen var det viktigere med noen som sang, koste og klemte og ikke suller seg inn i tekniske gadgets og finurligheter. For selv om min mann er en omsorgsfull far, som både koser, synger og snuser, så skulle inngrepet forgå i et rom fullt av teknologi. Og da, vel da syntes jeg det er greies at det var jeg som var tilstede.

Vel tilbake på venterommet, etter den litt mer dramatiske opptrappinga til operasjonen, kjente jeg at jeg var litt småskjelven. Det tok visst litt på å se minsten være nålpute på både bedøvede og ikke bedøvede steder. Der fant jeg min samboer dypt konsentrert med iPhonen mellom hendene. Etter å ha avgitt full rapport fra hendelsesforløpet inne i preperasjonsrommet og operasjonssalen, nerden måtte ha detaljinformasjon må vite, kunne min klippe av en samboer berette beroligende nyheter.

For hva er vel mer interessant å få rede på mens en venter på minsten skal komme ut av operasjon enn nyheter fra Twitter om at dommeren i Pirat Bay saken satt i styret til et par rettighetsorganisasjoner. Dermed ligger det i kortene at han var innhabil.

Jammen godt farsan har iPhone med teknologiske nyvinninger som overgår Ullevål, "hvor de ikke engang har 3G dekning" (sitat nerden) for ingenting er vel som gode nerdenyheter når minsten ligger på operasjonsbordet!

Det finnes to slags mennesker, hvem er du?

http://www.wulffmorgenthaler.com/default.aspx

Vårtegn og nerdelykke