September i farger 3

Har kost meg med å ha litt fokus på fargene rundt meg i det siste, og det er mye flott i september. Selv ei med begrenset begeistring for gule og oransje blomster har latt seg imponere.

Høstfargene er jo et kapittel for seg selv, legger inn noen bilder jeg har knipset på min vei. Tror jeg må lære meg mer om fotografering, og tjuvlåne gemalens utstyr. Da min kjære er en uforbedelig gadgethore, så har vi fotoutstyr i hus til summen av en liten bil. Så, da bør jeg vel igrunnen gjøre noe med kunnskapsnivået mitt rundt tekniske muligheter med kamerautstyret.

Problemet er dog ikke bare min mangel på intuitivitet rundt tekniske finesser, men også min mangel på styrke og utholdenhet. Bør ha løftet en og annen manual for å ta i bruk det kamera. Men, starter jeg med den letteste og mest brukervennelige linsa og kjører på med auto så skal det vel være mulig og knipse litt uten å bære seg skakk.



















Fine markblomstene har ikke gitt seg ennå....

September i farger 2

På tross av at enkelte ikke har sin egendefinerte personlige hage, stopper ikke det dem i kreativ utfoldelse til glede for oss som går forbi.





Her er det noen som virkelig har jobben nå når frosten snart setter inn, imponerende når folk har mase Dahlia/Georgine knoller i jorda.

Musikk, del 1

Denne sangen oppdaget noen venninder av meg og jeg da vi så en film. Er ikke noe stor Elton fan men denne sangen kan jeg like.

Amming og mamming

Etter å ha fullammet to barn frem til ca halvårsstadie, og nr tre delevis må jeg si at jeg er lei av å amme. Men samtidig kan jeg se ned på minstemann og tenke litt sårt at huff, dette er siste gang. Men med sistemann har jeg ikke vært fundamentalistisk når det har kommet til amming, han har fått erstattning på flaske. Der er det sagt, der har jeg avslørt meg selv. Han har fått erstattning på tross av at jeg har hatt melk. Slikt gjør man vel ikke, ikke uten en god forklaring i hvertfall. Og forklaring har jeg, bevares. Om den er god er en annen sak. Men, skal ikke komme med forklaringen her.

Når det kommer til morsmelk og erstattning har folk sterke meninger, meninger om hvordan ting bør gjøres både for en selv og andre. Men samtidig er ammende mødre gjerne fryktelige forståelsesfulle og hjelpsomme ovenfor de som ikke får det til. For det er mange som får det til og har mye kunnskap.
Vel og bra så langt.

Men, så har du de som gir barna sine morsmelk på flaske. Finnes mange årsaker til at man velger den løsningen, men det som ofte skjer om du er sammen med noen av dem er at de sier "Det er morsmelk altså, jeg har pumpet meg. Jeg gir ikke erstattning". Og der, med dem kommentaren forringes illusjonen om at det finnes forståelse for de som gir erstattning på flaske. For de fleste av oss vil jo det beste for barna våre, og morsmelk er jo det beste. De som ikke får det til, må nøye seg med nest beste noe de færreste vil. Og med et slikt utsagn, signaliserer man at noe annet enn morsmelk på flasken er uhørt.
Énkelte som sliter med amming kommer til et punkt hvor de må må velge amming eller mamming. Alt dreier seg om å forsøke å få i babyen mat, døgnet rundt. Ingen kos, bare frustrasjon og tilslutt innser man at slaget er tapt. Og da trenger man ikke høre uoppfordret at "det er morsmelk altså, jeg har pumpet meg. Jeg gir ikke erstattning".

Ammetåke

Har hatt noen svimete øyeblikk etter sistemann kom på vårparten. Med 3,5 unger i hus er det ikke til å unngå at det tidvis går litt overstyr. Man skal jo være så innmari effektiv i hverdagen og når man da endelig skal ut på vift, vel da går det som følger:

Du får mistanke om at du er i ammetåka når du ser i bilspeilet at din nøye pålagte øynesminke ikke er avsluttet med maskara

Du får det bekreftet når du oppdager, på vei inn til Øyafetivalen at du har glemt billetten igjen hjemme.

Rydding og organisering

Jeg står midt oppi tidenes klesrydde prosjekt. Og som i ethvert prosjekt må det organisering til, og når man skal organisere vel da må man kategorisere.
Men, hvem visste at det kunne dukke opp så mange kategorier for undertøy underveis. ikke rart dette tar tid. Hjelpe meg!!! Når det gjelder truser er det ikke nok med at det skal sorteres etter farger og evnt mønster, hverdag og "fest" men man skal jo og sortere etter form. Man har da både vanlige og g-streng. På tross av at jeg ikke liker g-streng har jeg nå 4 kategorier av dem.

Og hva med det fine undertøyet som aldri er blitt særlig brukt, og nå er for lite....Vel, må jo ha egen kategori det og.

Vel, da det var gjort var det over på sokker, også her har man sortert etter farger og mønstre. Dessuten finnes det jo steps, eller Røkkesokker som det og kalles. Også disse etter farge, og når man trodde det ikke fantes fler kategorier. Vel, da finner man jo ut at steps også kommer i nylon. Da oppstod det et øyeblikks forvirring. Skal de sorteres under strømpebuksene, som også hadde fått ett sett kategorier (Sorte hverdags, sorte fest, lyse, netting, mønstret, fargede, knestrømper, steps-eller skal de under sokker??).
Det hele kulminerte i at det var ikke mulig å ha så mange kategorier med det antall "skuffbokser" jeg har. Så IKEA here I come

Urbane uttrykk i åpne strøk

I en av Oslopressens aviser så jeg en litt søt notis her om dagen. Det var noen gatekunstnere som hadde forvillet seg opp til Lofoten, og spurt om lov før de startet med å sette kunsten sin på nedslitte og falleferdige hus. Vet ikke om hva som var søtest, gatekunst i havgape eller at de hadde spurt om lov. Men, resultatet må jo glede de som ferdes der oppe. Jeg, som bare så et lite bilde i avisa ble jo henrykt over det jeg så. Dermed fikk jeg lyst til å vite mer om kunstnerene bak dette prosjektet. Det eneste jeg vet om gatekunst er at det er en som kaller seg Banksy, som de færreste har sett. Men de fleste har hørt om.

Kunstnerne i dette prosjektet kalte seg dolk & pøbel, dermed var det jo bare å google i vei og man fikk opplyst seg selv en smule. På hjemmesiden til kunstnerkollektivet Wooster var det ennå fler bilder, legger inn noen da jeg syntes de var fine.

Brusstopp

Hjelp, nå må jeg slutte med all denne lettbrusen. Får jo f...n ikke sove!!!
Jobber jo ikke bare med miljøprofilen min, jobber vel strengt tatt med meg selv på flere plan om dagen. I første omgang er det vel helsa, er jo liksom det som skal være det viktigste om man skal være litt korrekt. Men, da er jeg jo ikke ærlig og det skal man jo være. Jeg vil bli fit.....

Men, veien dit er jo milevis, så jeg får nøye meg med at de gamle klærne "pre" tette fødsler skal passe. Er jo et relativt tungt mål å nå i seg selv.

Så, jeg har nå startet å trene. Startet for en mnd siden, og føler at jeg har fått til endel på tross av barn overalt og litt lite egentid. På kostfronten er det ikke så halv gæærnt heller, men når helga kommer så skjer det jo en og annen glipp. Problemet er vel i stor grad min hang til sukkerfri colabrus, my drug of choise er tab-xtra. Innbiller meg selv at det må være lov, for da får jeg dekket søtbehovet med noe "ufarlig". Ufarlig i denne sammenheng vil si, kalorifattig. Men jeg må jo si det at overbevisningen min tidvis rakner, har vel en viss fornemmelse om at den brusen opprettholder og forsterker søtbehovet. Dessuten føler jeg meg litt white trash med brusglasset ved min side gjennom hele uka mens jeg ser tomflaskene hoper seg opp.

Tror høstens store satsing skal være å kutte ut brus, og kutte ut noe er jo aldrig lett så jeg får vel erstatte det med noe. Vann drikker jeg mye av uansett, så te får vel bli mitt nye drug of choise. Jeg pimpa påskete over en lav sko i påsken, dessuten så har jeg jo et helt lager med te. Er litt sånn notorisk tehandler, som ikke drikker så mye te. Tror det henger igjen fra Natur og Ungdom tia. Innbiller meg at jeg liker å sitte inne på en kald høstkveld med stearinlys, teppe, varm te og en god bok. Når sannheten er at jeg sitter inne under spotlightene, ser tv og drikker brus på tross av at jeg faktisk liker det førstnevnte. Det siste er liksom bare mer tilgjengelig på et vis, sikkert bare vås men blir lett til at tv`n fanger........Sukk

September i farger 1

I hagen hos meg blomstrer Dahlia blomstene om kapp. Da snegler og klypedyr er særdeles begeistret for disse fabelaktige blomstene har jeg valgt å ha dem i krukker av ymse slag.

Dette er et litt pussig eksemplar, enormt store blomster i rosatoner med gul kjerne. Personlig er jeg ikke spesielt begeistret for gule blomster eller fargen rosa, men enkelte sorter vokser på meg merker jeg. Har begynt å like endel rosa blomster, og endel gule kan jeg tålerere. Fredløs er et eksempel på en gul jeg har begynt å få sansen for, det må være alderen. Plutselig liker jeg Rododendron, Flittelise og andre "gamlis" planter;)

Skal legge inn flere bilder av de flotte Dahliaene etterhvert.

Genisis

For noen måneder siden startet jeg å følge noen faste blogger, etter det har jeg grublet litt på å opprette en selv. Ikke nødvendigvis fordi jeg føler jeg har så himla mye vettugt på hjertet for øyeblikket, men hvem vet nye tider kan komme. Ny visdom kan erverves, og formidligsbehovet kan gjøre seg gjeldende. Selv om man ikke surfer på toppen av Maslows behovspyramide for øyeblikket, så kan man jo komme dit en dag. Akkurat nå er det litt for mange små og store som krever sitt.

Jeg har latt meg fengsle litt av et par blogger, og er fasinert over hvor mye folk dokumentere og legger ut. Det snakkes jo så mye om nettvett og bevisstgjøring av ukritisk formidling på nett. Men jeg må si det er utrolig artig at noen byr så til de grader på seg selv. Rett og slett fabelaktiv syntes jeg det er.

I grunnen er det inspirerende, og av og til får jeg et dypt og indelig ønske om å bli et bedre menneske etter å ha lest andres blogger. Folk er jo så engasjerte, særlig i miljøsaken. Som gammelt medlem i Natur og Ungdom så klør det jo tidvis i samvittigheten. Forbruket er ikke akkurat minsket med årene. Så, jeg forsøker innimellom å jobbe litt med miljøprofilen min.

Dermed gjorde jeg som de fleste andre samvittighetsfulle borgere, jeg gikk til innkjøp av handlenett. Og når man går til innkjøp av handlenett, må man kjøpe tynne, hvite plastikkposer på rull. For noe må man jo hive avfallet i.

Da det var gjort, startet utfordringen med å huske og ta med nettene da vi skulle handle. Det var jo ikke gjort i en fei. Men da endelig det var rimelig indoktrinert i hverdagen, vel da fikk jeg så nok av de forbanna posene som revner for et godt ord. Så nå er vi litt tilbake til vanlig bæreposer, etter x antall tynneposer har revna på vei ut til søpla. Det føles litt kleint å ha "cava", men også litt kleint å ligge og pelle søppel. Men, forhåpentligvis går det over og vi er kjapt tilbake på "tynnpose" opplegget.

Oppdatering: Tilbake på tynnposkjøre

Vel, nå får jeg titte litt gjenom innstillinger og se hva slags grafiske og tekniske muligheter som ligger i denne bloggmalen.